Merian smaker som en mildere, søtere og mer blomsteraktig oregano, og den er urten i mange pølser, i ertesuppe, leverpostei og kjøttfarse. Bruk 1–2 ts tørket merian til en gryte ertesuppe eller en kilo farse, og legg den heller i mot slutten enn helt i starten – merian tåler mindre koking enn oregano og timian.
På den norske krydderhylla står merian ofte i skyggen av oregano, men de to er ikke det samme. Oregano er pepperaktig og skarp; merian er rund, varm og litt søt, med en tone som kan minne om timian og furu. Der oregano passer til tomat og pizza, passer merian til poteter, belgfrukter, svin og fet farse.
Merian ved komfyren
- Smak
- Mild, søt, blomsteraktig og varm, med litt timian og furu
- Styrke
- Middels – mildere enn oregano, tåler større mengder
- Passer til
- Gule erter, linser, bønner, poteter, svin, pølser, leverpostei, sopp, egg
- Mengde
- 1–2 ts tørket til en gryte for fire eller en kilo farse
- Erstatning
- Oregano i litt mindre mengde, eller timian
Merian og oregano – nært beslektet, ulik bruk
Merian og oregano hører til samme planteslekt, og latinsk navn for merian er Origanum majorana. Likheten merkes, men forskjellen er tydelig når du smaker dem side om side. Oregano har en skarp, nesten bedøvende kant. Merian mangler den kanten og har i stedet en søtlig, parfymeaktig tone.
| Merian | Oregano | |
|---|---|---|
| Smak | Søt, mild, blomsteraktig | Pepperaktig, skarp, litt bitter |
| Tåler koking | Middels – best mot slutten | Godt – kan koke lenge |
| Typisk bruk | Pølser, erter, poteter, farse, svin | Pizza, tomatsaus, lam, gresk mat |
| Bytte | Bruk litt mindre oregano | Bruk litt mer merian |
I mange retter kan du bytte dem, men retten endrer karakter. En pizza med merian blir mildere og mer «hagete»; en ertesuppe med oregano blir skarpere og mer middelhavsaktig. Oregano er for øvrig en av de få urtene der tørket ofte slår fersk.
Ertesuppe og belgfrukter
Gule erter og merian er en gammel nordeuropeisk kombinasjon. Den søte urten demper den melne, litt tunge smaken av erter og passer godt med det salte flesket eller pølsa som gjerne kokes med. Til en gryte ertesuppe for fire holder det med 1–2 ts tørket merian. Rør den inn den siste halvtimen, smak, og legg gjerne en klype til rett før servering.
Merian passer på samme måte i linsesuppe, bønnegryte og hummus. Bruk timian når retten skal koke svært lenge, og merian når du vil ha en mildere og friskere avslutning. Begge kan gjerne brukes sammen, og i de fleste supper er tidspunktet like viktig som valget av urt.
Pølser, farse og leverpostei
Merian er en av de klassiske pølseurtene i Tyskland og Mellom-Europa. I hjemmelaget pølse, kjøttkaker, medisterfarse og leverpostei gir merian en rund urtetone som passer til svinefett, uten å stikke seg ut.
- Farse og kjøttkaker: 1 ts tørket merian per kilo farse, sammen med pepper, muskat og ingefær, slik norske kjøttkaker tradisjonelt krydres.
- Pølse: i julepølse og medisterpølse er det ingefær, muskat og allehånde som dominerer, men en klype merian gir en grønnere tone. Les om de klassiske krydderne i hjemmelaget julepølse og medisterkaker og medisterpølse.
- Leverpostei: merian, pepper og litt allehånde eller nellik er en vanlig kombinasjon.
Merian går fint til svinekjøtt også utenfor farsen: en svinestek eller nakkekoteletter gnidd med merian, hvitløk og pepper. Flere kombinasjoner finner du i oversikten over krydder til svinekjøtt.
Poteter, sopp og egg
Den milde, søte smaken gjør merian til en god urt i hverdagsmat der oregano ville blitt for mye.
- Poteter: en klype merian i potetsuppe, potetmos eller stekte poteter med løk. Til ovnspoteter blander du den i oljen sammen med salt og pepper.
- Sopp: stekt sopp med smør, løk og merian er et godt alternativ til timian, og litt mildere.
- Egg: fersk merian i omelett eller eggerøre, gjerne sammen med gressløk.
- Grønnsaker: gulrot, erter, bønner og squash dampet eller stekt i smør med fersk merian.
Merian sammen med andre krydder
Merian er en lagspiller. Den gjør seg best når den får følge av noe som gir kontrast: pepper, hvitløk, sennep eller litt syre. Alene i en mild rett kan den bli litt parfymeaktig. Noen kombinasjoner som fungerer:
- Merian, timian og laurbær i gryter, lapskaus og ertesuppe. Timianen bærer gjennom den lange kokingen, merianen gir friskhet til slutt.
- Merian, pepper og muskat i farse, pølser og fyll til svinestek.
- Merian, persille og gressløk over poteter, egg og grønnsaker når du vil ha en mild, grønn smak.
- Merian og sennep i saus til svin eller pølser – den søte urten tar brodden av den skarpe sennepen.
Det merian ikke passer så godt med, er kraftige asiatiske smaker som soya, ingefær og chili i store mengder, og søte desserter. Der forsvinner den, eller smaker feil. Til timian er den en nær nabo; de to kan brukes om hverandre i mange norske hverdagsretter.
Fersk eller tørket merian
Tørket merian er det de fleste har, og den holder seg godt i et tett glass i et mørkt skap. Smaken blir varmere og mer konsentrert enn i fersk, men mindre blomsteraktig. Gni den mellom fingrene før bruk. Som tommelfingerregel tilsvarer 1 ts tørket omtrent 1 ss friske blader.
Fersk merian er sjelden å finne i butikken, men er verdt å kjøpe eller dyrke hvis du ser den. De myke bladene kan brukes rå i salat og over grønnsaker, og passer bedre enn oregano i milde retter. Legg den i til slutt; lang koking tar det meste av duften.
Har du merian i potte eller bed, er den en av urtene som tørker godt. Henger du buntene opp før planten blomstrer, får du mest smak, men det finnes flere måter å tørke urter på enn å henge dem.
Merian i potte og hage
Merian er mer varmekjær enn oregano, og i Norge dyrkes den gjerne som en ettårig urt. Den trenger mye sol, varme og god drenering, og trives godt i potte på en solrik balkong. Jord, lys og vanning følger de samme grunnprinsippene som når du dyrker andre middelhavsurter i potte.
Merian i blandinger og som erstatning
Merian er en vanlig ingrediens i herbes de Provence sammen med timian, rosmarin og ofte lavendel, og den finnes i mange ferdige pølse- og farsekrydder. Den gir blandingen en søtere, rundere bunn.
Mangler du merian, er oregano den nærmeste erstatningen. Bruk omtrent to tredjedeler av mengden, siden oregano er kraftigere. Timian fungerer også, særlig i gryter og ertesuppe, men gir en mer jordaktig smak. Går det motsatt vei – du mangler oregano og har merian – kan du bruke litt mer merian enn oppskriften sier om oregano. Flere slike bytter er beskrevet i artikkelen om å erstatte oregano.
Smak på glasset før du doserer. Merian er en av urtene som mister mest duft i et gammelt glass. Lukter den svakt når du gnir den mellom fingrene, blir det ikke bedre av å doble mengden – da får du mest høysmak. Kjøp heller en liten pose ny.
Vanlige spørsmål
Kan jeg bruke oregano i stedet for merian?
Ja, oregano kan erstatte merian i de fleste retter, men den er sterkere og mer pepperaktig. Bruk rundt to tredjedeler av mengden, og smak deg fram mot slutten.
Hva brukes merian til?
Merian brukes særlig i pølser, kjøttfarse, leverpostei, ertesuppe og andre retter med belgfrukter, men passer også til poteter, sopp, egg og svinekjøtt.
Når skal merian i maten?
Merian bør i mot slutten av kokingen, gjerne de siste 15–30 minuttene, fordi den mister duften ved lang koking. I farse blandes den inn rå før steking.
Er merian og bergmynte det samme?
Nei, bergmynte er den ville formen av oregano som vokser i Norge, mens merian er en egen, mer varmekjær art som her til lands dyrkes i potter og hager.