En pallekarm er et av de enkleste stedene å dyrke krydderurter i Norge. Sett den i full sol, gjerne nær kjøkkendøra, og bruk helst to karmer i høyden, så jorda blir dyp nok og drenerer godt. Del karmen i to: en tørr, solrik ende med sandblandet jord til timian, oregano og salvie, og en fuktigere ende med næringsrik jord til persille, gressløk, dill og basilikum. Mynte skal i egen bøtte, og løpstikke er for stor for en pallekarm.
Pallekarmen passer norsk klima godt. Jorda tiner og varmes opp tidligere om våren enn bakken rundt, regnvann renner raskere ut, og du bestemmer selv hvilken jord urtene står i. Ulempen er at karmen tørker fortere ut om sommeren og fryser hardere om vinteren, fordi jorda er utsatt fra sidene.
Pallekarm med urter – kort fortalt
- Størrelse
- En vanlig karm er omtrent 120 × 80 cm og rundt 20 cm høy
- Høyde
- To karmer gir ca. 40 cm jord – bedre for flerårige urter
- Jord
- Rundt 190 liter per karm; plantejord, sand i den tørre enden
- Plassering
- Full sol, le for vind, ikke under trær
- Plass til
- Seks til ti urter i én karm
- Utenfor
- Mynte (sprer seg) og løpstikke (blir for stor)
Én eller to karmer i høyden
En enkelt pallekarm gir bare rundt 20 cm jord. Det holder for ettårige urter som dill, koriander, basilikum og persille, særlig hvis bakken under er løs og karmen står rett på jord. Flerårige urter som timian, oregano, salvie og gressløk får bedre forhold med to karmer oppå hverandre. Da får røttene mer plass, jorda drenerer bedre, og plantene klarer seg lettere gjennom tørre sommeruker og våte vintre.
Tre eller flere karmer gir en arbeidshøyde som er god for ryggen. Det krever mye jord, og du kan fylle bunnen med grovt materiale som kvister og grovkompost, og bare de øverste 30–40 cm med god jord. Planteguiden har en gjennomgang av hvordan du bygger og fyller høybed og pallekarmer.
Bruk ubehandlet tre, eller tre som er beregnet for kontakt med matplanter. Gammelt trykkimpregnert trevirke av ukjent opphav hører ikke hjemme rundt urter du skal spise.
Plassering: sol, le og kort vei til kjøkkenet
Urter vil ha sol, og middelhavsurtene vil ha mest. Velg en plass som får direkte sol i minst seks timer en sommerdag. En sørvendt husvegg er ideell: den gir le for vind og stråler ut varme om kvelden. Unngå plasser under eller rett ved store trær. Røttene deres søker seg inn i den gode jorda, og bladverket tar lyset.
Nærhet til kjøkkenet betyr mer enn mange tror. En pallekarm ved trappa blir brukt. En pallekarm bak i hagen blir glemt når det regner og middagen er nesten ferdig.
Har du problemer med mus eller jordrotter i hagen, kan et finmasket nett i bunnen av karmen før du fyller jord, holde dem ute. Legg det ut før du fyller, for det er tungt å gjøre etterpå.
Jorda: to blandinger i samme karm
Fyll karmen med plantejord eller grønnsaksjord. Én pallekarm tar rundt 190 liter, så to karmer i høyden trenger nesten 400 liter. Kjøp heller for mye enn for lite, for jorda synker sammen den første sesongen.
Lag deretter en tørr ende. Bland inn grov sand eller fin grus i den delen av karmen som får mest sol, gjerne en firedel til en tredel av jordvolumet. Hev den litt, så vannet renner mot den andre enden. Der planter du timian, oregano og salvie. I resten av karmen bruker du jorda som den er, eller blander inn litt kompost. Der trives persille, gressløk, dill, koriander og basilikum.
Hvert år synker jorda noen centimeter. Fyll på med kompost eller ny jord om våren. Mer næring trenger de fleste urtene ikke. Blir basilikumen eller persillen blek midt på sommeren, kan det være tid for å gjødsle de sultne urtene.
Eksempel: én pallekarm med urter
Her er en enkel plan for én karm på omtrent 120 × 80 cm, med langsiden mot sør:
- Bakerst (nord): dill og persille, som blir høyest og ikke skal skygge for de andre.
- Midten: gressløk, basilikum og koriander.
- Foran og i den tørre enden (sør): timian, oregano og en salvieplante.
- I en nedgravd potte: rosmarin, som skal tas inn om høsten.
Sett de flerårige urtene samlet i den ene enden. Da kan du grave og så på nytt i resten av karmen hvert år uten å forstyrre dem. Ettårige urter som dill og koriander kan sås flere ganger i løpet av sommeren i samme rad. Prinsippet fungerer like godt i stor skala, om du vil anlegge en krydderhage.
Urtene som ikke passer i pallekarmen
Mynte sender ut utløpere under jorda og kan fylle hele karmen på en sommer. Plant den i en bøtte uten bunn eller en stor potte som du graver ned i karmen, slik at kanten står et par centimeter over jorda. Eller gi den en egen potte ved siden av, slik mange gjør når de dyrker mynte.
Løpstikke blir svært stor og har kraftige røtter. Den hører hjemme i et bed eller i hjørnet av hagen, ikke i en karm. Én plante er som regel nok for en familie, så det er lite plass du ofrer på å dyrke løpstikke.
Pepperrot er enda vanskeligere å bli kvitt enn mynte og bør aldri plantes i en karm med andre urter. Skal du dyrke pepperrot, trenger den et eget hjørne.
Høsting fra karmen gjennom sesongen
En pallekarm med urter gir mest hvis du høster jevnt. Klipp gressløk helt ned til et par centimeter over jorda, så kommer nye stråer. Den tåler å klippes flere ganger i løpet av sommeren, og med litt stell og deling av gressløken holder tuen i mange år.
Timian og oregano klippes i toppen før blomstringen, da er smaken sterkest. Er det mer enn du rekker å bruke, kan du henge buntene til tørk. Timian vil ikke klippes helt ned i de treaktige delene, for der kommer det sjelden nye skudd. Det er den viktigste regelen når du dyrker timian.
Persille høster du fra utsiden av planten, mens dill og koriander kan tas hele etter hvert som du sår nye rader. Mot slutten av sesongen kan du la noen dillplanter gå i frø og høste skjermene.
Så og plante ut i karmen
Jorda i en pallekarm blir varm tidligere enn bakken, så du kan ofte så litt tidligere enn i et vanlig bed. Dill, persille og koriander kan sås direkte i karmen fra mai i Sør-Norge og fra juni lenger nord og i høyden, avhengig av hvor i landet du bor og hvordan våren er. Forkultiverte planter og basilikum skal ikke ut før faren for nattefrost er over.
Med et lokk av plast eller glass, eller fiberduk over buer, kan du forlenge sesongen i begge ender. Det gir en slags kaldbenk som holder nattefrosten ute i mai og september. Da kan du også så urter fra frø direkte i karmen tidligere enn ellers.
Vann oftere enn i bedet. En pallekarm tørker ut fra sidene, og i varme uker kan jorda i den tørre enden bli knusktørr på et par dager. Vann grundig når de øverste centimeterne er tørre, og la timian og oregano få det tørrere enn persillen.
Vinteren i pallekarmen
Fordi jorda er utsatt fra sidene, fryser en pallekarm hardere enn jorda i et bed. Gressløk er hardfør og klarer seg som regel godt. Timian kan stå i flere år på gode steder, men den kan fryse ut, særlig i en karm. Oregano og salvie klarer seg best i den tørre, godt drenerte enden.
Du kan hjelpe dem med et lag løv eller granbar over de flerårige plantene seint på høsten, og ved å legge jord eller sekker mot sidene av karmen. Det viktigste er likevel dreneringen: står røttene i vann om vinteren, dør de uansett. Rosmarin tåler som regel ikke norsk vinter ute og bør tas inn i potta. Se guiden til å overvintre urter.
Vanlige spørsmål
Hvor mye jord går med til en pallekarm?
En vanlig pallekarm på omtrent 120 × 80 cm og 20 cm høyde tar rundt 190 liter jord. To karmer i høyden trenger nesten 400 liter, og jorda synker litt sammen den første sesongen.
Kan timian og persille stå i samme pallekarm?
Ja, hvis du lager en tørr ende med sandblandet jord til timian og en fuktigere ende til persille. Vann persillen oftere, og la timianen tørke opp mellom hver vanning.
Hvor mange urter får plass i én pallekarm?
Seks til ti urter får som regel god plass i én karm, avhengig av hvor store de blir. Hvilke urter som klarer seg best i ditt klima, står i oversikten over å dyrke urter i Norge.
Bør jeg legge duk i bunnen av pallekarmen?
En tett duk i bunnen stenger for drenering og bør unngås. Et lag papp mot ugress eller et finmasket nett mot mus og jordrotter slipper vannet gjennom og er bedre valg.