De fleste kjøkkenurter kan dyrkes i Norge, men ikke alle på samme måte. Gressløk, persille, dill, mynte og løpstikke klarer seg godt ute i store deler av landet. Basilikum trenger varme og gjør det ofte best i potte ved en solvegg eller inne, og koriander går fort i frø og må sås flere ganger. Rosmarin og andre middelhavsbusker tåler som regel ikke norsk vinter ute og bør tas inn om høsten. Sår du ute, venter du til faren for nattefrost er over – fra midten av mai i lavlandet i sør til godt ut i juni i nord og i høyden, avhengig av hvor i landet du bor.
Det som skiller Norge fra landene der mange av urtene kommer fra, er ikke bare kulda. Sommeren er kort, men dagene er svært lange. Vinteren er lang og mørk, og på kysten er den ofte mer våt enn kald. Når du vet hva hver urt tåler dårligst – frost, mørke, fukt eller tørke – blir det mye lettere å velge plass og tidspunkt.
Urter i norsk klima, kort fortalt
- Sikre ute
- Gressløk, persille, dill, mynte, løpstikke
- Vil ha varme og le
- Basilikum, timian, oregano, salvie
- Inn om vinteren
- Rosmarin, og basilikum hvis du vil holde den i live
- Så eller plant ut
- Etter siste nattefrost: mai i sør, juni i nord og i fjellet
- Herdighet
- Merket H1–H8 på hageplanter; H8 tåler mest kulde
- Største felle
- Våt jord om vinteren, ikke bare kulde
Herdighetssonene forteller hva som overlever vinteren
Norge er delt inn i herdighetssoner, eller hardførhetssoner, som brukes for å si hvor godt en plante tåler vinteren. Planter i norske hagesentre skal være merket med et herdighetstall fra H1 til H8. H1 er de minst hardføre plantene, H8 de mest hardføre. Landet er delt i åtte soner pluss en egen fjellsone.
Regelen er enkel: En plante merket H5 skal tåle vinteren i sone 1 til 5. Bor du i sone 4, kan du altså kjøpe planter merket H4 eller høyere og regne med at de har en rimelig sjanse ute.
Grovt sett ligger kysten i sør og vest stort sett i sone 2–3. Østlandet, de lavere delene av Trøndelag og Nordlandskysten ligger stort sett i sone 4–5. Innlandet, fjellbygdene og store deler av Nord-Norge ligger høyere. Sonen er et gjennomsnitt, og en lun sørvegg eller en kald dalbunn kan gjøre at din egen hage oppfører seg som en sone over eller under. Planteguiden har en oversikt der du kan finne klimasonen der du bor.
Krydderurter i matbutikken er dyrket for kjøkkenet, ikke for hagen, og du kan ikke regne med at de har herdighetsmerking. Flerårige urter kjøpt i hagesenter er oftere merket. Mangler merket, er det tryggest å behandle middelhavsurter som om de ikke tåler vinteren der du bor.
Ettårige, toårige og flerårige – det avgjør hele planen
Før du bestemmer plass, må du vite hvor lenge urten lever. En ettårig urt skal sås eller kjøpes på nytt hvert år, og den kan stå hvor som helst i et bed eller en potte. En flerårig urt skal stå på samme sted i mange år og trenger en plass der den ikke er i veien når du graver om.
| Urt | Levetid | Om vinteren ute | Start |
|---|---|---|---|
| Gressløk | Flerårig | Hardfør, kommer igjen år etter år | Plant ut mai–juni, eller del en gammel tue |
| Løpstikke | Flerårig | Gammel norsk hageplante, visner ned og kommer igjen | Plant ut om våren, trenger stor plass |
| Mynte | Flerårig | Kan komme igjen i mange år, men varierer med sted | Plant ut mai–juni, helst i potte eller kant |
| Oregano | Flerårig | Klarer seg best i tørr, godt drenert jord | Plant ut når jorda er varm |
| Timian | Flerårig | Kan stå i flere år på gode steder, men kan fryse ut | Plant ut i solrikt, mager jord |
| Persille | Toårig | Overlever ofte, men går i frø året etter | Forkultiver i mars–april eller så ute i mai |
| Dill | Ettårig | Dør om høsten | Så direkte ute mai–juli |
| Koriander | Ettårig | Dør om høsten | Så ute eller i potte, flere ganger |
| Basilikum | Dyrkes som ettårig | Tåler ikke frost eller kalde netter | Så inne i april, ut først i juni |
| Rosmarin | Flerårig busk | Tåler som regel ikke norsk vinter ute | Kjøp plante, sett ut om sommeren, inn om høsten |
| Salvie | Flerårig busk | Klarer seg av og til på lune steder, regn ikke med det | Plant ut i juni, i sol og le |
Rosmarin, timian og salvie er de urtene som oftest skuffer folk som har håpet på flerårige busker. Med litt planlegging kan du likevel ta dem gjennom vinteren, inne eller ute. Rosmarin er den mest frostømfintlige av dem og krever mest når du skal dyrke rosmarin år etter år.
Kort, lys sommer: urtene vokser fort, og noen går fort i frø
En norsk sommer er kort, men lys. I juni og juli er dagene lange over hele landet, og nord for polarsirkelen går sola ikke ned på en stund. Det gir rask vekst når varmen først kommer. Persille, gressløk og mynte setter pris på det og kan gi blader til langt ut på høsten.
For dill og koriander er de lange dagene et tveegget sverd. De går i blomst når dagene er lange og det blir varmt, og etter det blir bladene få og fjæraktige. Løsningen er ikke å så én gang, men litt om gangen: en rad dill hver tredje eller fjerde uke fra mai til juli gir ferske blader hele sommeren. Lar du noe av dillen gå i frø, har du dillfrø til sylting i august.
Basilikum har motsatt problem. Den vil ha varme mer enn lys, og en kald norsk juninatt kan sette den tilbake i ukevis. Mange får best resultat ved å ha basilikum i potte ved en solvegg eller inne i vinduet hele sommeren. Varmen er nøkkelen når du skal dyrke basilikum her i landet.
Kyst og innland gir ulike problemer
På kysten i sør og vest er vintrene milde. Det høres bra ut for urter, men mildværet kommer ofte sammen med regn, og vintrene veksler mellom pluss og minus. For timian, oregano, salvie og rosmarin er det ofte fukten som tar dem, ikke kulda. Røttene står i våt jord måned etter måned og råtner. Her hjelper det mer å plante i en skråning, et høyt bed eller en grusblandet jord enn å dekke plantene til.
I innlandet er vintrene kaldere, men ofte tørrere og med stabilt snødekke. Snøen isolerer godt, og en flerårig urt som ligger under snø hele vinteren, kan klare seg bedre enn en som står bar i barfrost. De vanskeligste periodene er seinhøsten før snøen kommer og våren når den smelter, med harde netter og varme dager.
Nordover blir vekstsesongen kortere, men lyset om sommeren veier opp for mye. Mange i Nord-Norge forkultiverer mer inne og planter ut senere enn i sør, og holder seg til de herdigste flerårige urtene i bedet.
Når du sår og planter ut – en grov kalender
Tidspunktene under gjelder lavlandet på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet kan du ofte være litt tidligere ute med herdige urter. I Trøndelag, Nord-Norge og i fjellbygdene må du regne med to til fire uker senere, avhengig av hvor i landet du bor og hvordan våren er.
- Mars–april: Forkultiver persille, timian og oregano inne. Persille spirer sakte, så den kan godt startes tidlig.
- April: Så basilikum inne i varme. Den vil ikke ut før nettene holder seg godt over frysepunktet.
- Mai: Så dill, persille og koriander direkte ute når jorda er tint og lagelig. Plant ut gressløk, mynte og løpstikke.
- Slutten av mai–juni: Plant ut forkultiverte urter etter siste nattefrost. Basilikum og rosmarin ut sist.
- Juni–juli: Så dill og koriander på nytt med noen ukers mellomrom.
- September–oktober: Ta inn rosmarin og basilikum før den første frostnatta. Høst og tørk eller frys det som er igjen av ettårige urter.
Kalenderen sier når, men såjord, temperatur og prikling avgjør om du lykkes når du sår urter fra frø.
Følg med på nattefrosten i mai og juni. En klar, vindstille natt kan gi frost langt ut i juni i innlandet og i høyden, selv etter varme dager. Er det meldt kalde netter rett etter at du har plantet ut, kan du legge fiberduk over bedet eller ta pottene inn. Basilikum får skader allerede ved noen få plussgrader.
Jord, sol og le betyr mer enn gjødsel
De fleste krydderurter vil ha sol i minst halve dagen. Middelhavsurtene – timian, oregano, rosmarin, salvie – vil ha mest sol og magrest jord. De trives i en blanding med sand eller fin grus, og de blir mer smakfulle når de ikke får for mye næring. Persille, gressløk, dill, mynte og løpstikke vil ha mer næringsrik, fuktighetsbevarende jord og tåler litt halvskygge.
Le er undervurdert i Norge. Vind tørker ut planter og jord og senker temperaturen rundt bladene. En plass inntil en sørvendt husvegg, et gjerde eller en hekk kan gi urtene mye bedre forhold enn et åpent bed midt i plenen.
Har du tung leirjord eller mye nedbør, er et opphøyd bed ofte det enkleste grepet. Jorda tiner tidligere om våren og drenerer bedre om vinteren, og en pallekarm med urter er den enkleste formen for opphøyd bed. Planlegger du et større bed med både ettårige og flerårige urter, kan du anlegge en hel krydderhage etter de samme prinsippene.
Uten hage: potte, balkong og vinduskarm
Du trenger ikke hage for å dyrke urter i Norge. En balkong mot sør eller vest gir nesten samme forhold som et solrikt bed, men pottene tørker raskere ut og fryser lettere gjennom om vinteren. Flerårige urter i potte tåler derfor mindre kulde enn de samme plantene i bakken. Les mer i guidene til å dyrke urter i potte og å dyrke urter på balkongen.
Butikkpotter med basilikum og persille er en god start, men de må deles og plantes om for å leve lenge.
Den mørke vinteren: lite vekst uten ekstra lys
Fra oktober til februar er dagslyset i et norsk vindu for svakt til at urter vokser særlig, selv mot sør og selv på Sørlandet. Lenger nord er det enda mindre. Planter som står inne, blir lange og bleke og smaker lite. De fleste flerårige urter tåler en slik hvileperiode hvis de står kjølig og får lite vann.
Vil du høste ferske urter hele vinteren, er vekstlys det som gjør forskjellen. Et enkelt lys over vinduskarmen, slått på mange timer om dagen, holder basilikum, persille og gressløk i gang, og oppsettet er enklere enn mange tror når du først skal dyrke urter inne om vinteren.
Norske urter med lang historie
Noen av de urtene som klarer seg best her, har vært dyrket i landet i hundrevis av år. Kvann er en av de eldste kulturplantene i Norge. De eldste lovbøkene viser at den ble dyrket i vikingtiden i små, inngjerdede hager kalt kvanngarder, og det var straff for å stjele fra en annens kvanngard. Vossakvann er en kulturform av fjellkvann som bønder på Voss har dyrket og foredlet i lang tid.
Løpstikke kom til Norge med munker i middelalderen og ble dyrket i klosterhagene. Den finnes fortsatt i mange gamle hager, og én plante er nok for en familie. Gressløk er like trofast: den er flerårig og hardfør og kommer igjen år etter år, selv der den har stått uten stell. Se guiden til å dyrke gressløk.
Vanlige spørsmål
Hvilke urter er lettest å dyrke ute i Norge?
Gressløk, persille, dill, mynte og løpstikke er de sikreste. De tåler kjølige netter, vokser godt i de lange sommerdagene, og gressløk, mynte og løpstikke kommer igjen år etter år.
Kan timian stå ute om vinteren i Norge?
Timian kan stå i flere år på gode steder, men den kan fryse ut i harde vintre. Den klarer seg best i sol og godt drenert, mager jord, der røttene ikke står vått om vinteren.
Hva betyr H5 på en plante?
H5 betyr at planten skal tåle vintrene i herdighetssone 1 til 5. Jo høyere tall, desto mer kulde tåler planten. Merket er veiledende og ingen garanti mot en uvanlig hard vinter.
Når kan jeg så dill ute?
Dill kan sås direkte ute fra mai i Sør-Norge og fra juni lenger nord og i høyden, når jorda er tint og lagelig. Så litt med noen ukers mellomrom, så har du ferske blader hele sommeren.
Hvorfor dør urtene mine om vinteren selv om det er mildt?
Ofte er det våt jord, ikke kulde, som tar livet av dem. Middelhavsurter råtner når røttene står fuktig over lang tid. Se oversikten over vanlige feil med urter for flere årsaker.