Blomstrende mjødurt med kremhvite, skumaktige blomsterstander
Dyrk urter og sank vill krydder

Mjødurt – mandel- og honningduft fra grøftekanten, med forbehold

Mandel- og honningduft fra grøftekanten – med forbehold.

Foto: W.carter · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · nedskalert

Mjødurt (Filipendula ulmaria) er den høye planten med skumaktige, kremhvite blomster som står i grøfter, langs bekker og på fuktige enger om sommeren. Blomstene har en sterk, søt duft som minner om mandel og honning, og de brukes til saft, sirup og for å gi fløte, is og riskrem smak. Bruk blomstene som aroma i små mengder, og hold deg unna mjødurt som «medisin»-te hvis du ikke tåler salisylater.

Forbeholdet i tittelen har to grunner. Den ene er at mjødurt vokser på samme type fuktig mark som noen av landets giftigste planter, så du må vite hva du plukker. Den andre er at EUs legemiddelbyrå har satt opp tydelige forsiktighetsregler for mjødurt som urtelegemiddel. Begge deler går fint i kombinasjon med en kanne saft, så lenge du kjenner dem.

Mjødurt kort fortalt

Art
Filipendula ulmaria, flerårig
Voksested
Fuktig mark i hele landet: grøfter, bekkekanter, sumpskog, fuktige enger
Brukes
Blomstene, som aroma i saft, sirup, fløte og dessert
Duft
Søt, mandel- og honningaktig
Forbehold
Ikke ved overfølsomhet for salisylater; se rådene under

Høye, kremhvite topper på fuktig mark

Mjødurt vokser på fuktige steder over hele landet, fra lavlandet og helt opp mot snaufjellet. Den sprer seg med greinete stengler under bakken og kan danne store, tette bestander som dekker marka. Midt på sommeren står den gjerne i lange striper langs grøfter og bekker.

Planten kan bli rundt en meter høy. Blomstene er små og sitter tett i luftige, kremhvite topper som ser nesten skumaktige ut på avstand, og duften kjenner du ofte før du ser planten.

Dette er grove trekk, ikke en artsbestemmelse. Sammenlign planten med en god flora eller med beskrivelsene hos Artsdatabanken før du plukker, og ta med noen som kjenner planten første gang.

Selsnepe vokser på samme fuktige mark

Den største faren når du plukker mjødurt, er ikke mjødurten. Det er det som står ved siden av. Ifølge Giftinformasjonen vokser selsnepe i sump, vannkant, myr, ved småvann og i fuktige grøfter – akkurat der mjødurt trives. Selsnepe regnes som Norges giftigste plante, og selv en liten smak kan gi alvorlig forgiftning med kramper.

Selsnepe er en skjermplante med hvite blomster i skjermer, og den kan bli 50–120 cm høy. Den ser ikke ut som mjødurt når du ser nøye etter, men i en tett grøft med høye planter i alle retninger er det lett å få med seg feil blomsterstand når du plukker i en fart. Det samme gjelder hestekjørvel, en annen svært giftig skjermplante som også vokser fuktig, men som er svært sjelden i Norge. Den som sanker vill karve, må lære seg å utelukke nettopp disse giftige skjermplantene.

Ved mistanke om forgiftning

Spis aldri en plante du ikke er helt sikker på. Har noen fått i seg en ukjent plante fra en grøft eller et vannkantområde, ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00, som har døgnåpen telefon. Ved alvorlige symptomer, som kramper eller bevisstløshet: ring 113 straks.

Salisylater: hva legemiddelbyrået sier om mjødurt

Mjødurt har lang tradisjon som urtemedisin, og EUs legemiddelbyrå (EMA) har en egen monografi for mjødurt som urtelegemiddel. Der står det at mjødurt ikke skal brukes ved overfølsomhet for salisylater. Samtidig bruk med salisylater eller andre betennelsesdempende midler (NSAID) frarådes uten råd fra lege. Bruk under 18 år og ved graviditet og amming frarådes også.

Det er viktig å lese dette riktig. Rådene gjelder mjødurt som legemiddel og te i medisinske doser, ikke en neve blomster i en kanne saft. Vi har ikke funnet noen offentlig grense for hvor mye mjødurt som er greit i mat, og vi sier derfor ingenting om at noe er trygt eller farlig i bestemte mengder. Vi påstår heller ikke at mjødurt virker mot noe.

Det praktiske rådet blir slik: Bruk mjødurtblomster som aroma, i små mengder og av og til. Tåler du ikke salisylater, bruker du betennelsesdempende medisiner, eller er du gravid eller ammer, så la mjødurt-te og store mengder være og snakk med lege hvis du lurer. Mer om hvordan vi skiller mellom krydder i mat og helsepåstander, står i artikkelen om krydder og helse.

Plukk blomstene når de nettopp har sprunget ut

Blomstene er best når de fleste knoppene har åpnet seg og duften er sterk, men før toppene begynner å bli brune. Plukk en tørr dag, gjerne utpå formiddagen når duggen er borte. Klipp av hele blomsterstanden med en kort stilk.

Rist blomstene forsiktig for å få bort insekter, og bruk dem samme dag. Skyll dem helst ikke, for mye av duften sitter i pollen og nektar. Plukk fra rene steder, ikke fra grøfter langs trafikkerte veier eller ved åkrer som kan være sprøytet.

Friluftsloven gir alle rett til å plukke ville blomster i utmark når det skjer hensynsfullt. Mjødurt danner ofte store bestander, men ta likevel bare det du trenger, og la mange blomster stå. I verneområder kan verneforskriften forby plukking, og utenfor dem er det allemannsretten som setter rammene.

Mjødurtsaft og blomsterfløte

Mjødurtsaft: Legg 15–20 blomsterstander i en bolle med 1 liter kokt, avkjølt vann og 1 oppskåret sitron. Dekk til og la det trekke kjølig i et døgn. Sil gjennom en klut, ha i 500–700 g sukker, og varm forsiktig til sukkeret er løst. Fyll på rene flasker og oppbevar saften i kjøleskapet. Bland 1 del saft med 4–5 deler vann.

Blomsterfløte: Varm 3 dl fløte til like under kokepunktet, ha i 3–4 blomsterstander, og la det trekke i 20–30 minutter. Sil og bruk fløten i panna cotta, is eller i riskrem til jul – som en sommerlig vri. Blomstene gir en duft som minner om mandel og vanilje, så du kan bruke mindre vanilje enn vanlig.

Sirup: Samme metode som for saften, men med mer sukker og kortere koking. Framgangsmåten ligner den for sirup av granskudd.

Det som ikke virker: å bruke for mye. Med for mange blomster får saften en tung, nesten medisinsk smak, og den søte mandelduften blir kvalmende. Begynn med færre blomster enn du tror, og smak etter et par timer.

Tørkede blomster til vinteren

Mjødurtblomster kan tørkes. Spre dem tynt på et brett eller heng blomsterstandene med hodet ned i en papirpose, lunt og luftig, uten direkte sol. Når de smuldrer, er de klare. Fyll dem på tett glass og sett det mørkt. Duften blir mildere enn i ferske blomster og svekkes over tid, akkurat som når du tørker andre urter.

Tørkede blomster brukes på samme måte som ferske: til å trekke smak i fløte, melk eller sukkerlake, i små mengder. Til en kopp te holder det med en liten klype, men husk forbeholdene over hvis du vurderer å drikke mjødurtte ofte.

Vanlige spørsmål

Hvorfor lukter mjødurt mandel?

Blomstene har en sterk, søt duft som mange beskriver som mandel, honning eller marsipan. Duften sitter mest i de ferske blomstene og blir mildere når de tørkes.

Kan barn drikke mjødurtsaft?

EMA fraråder mjødurt som legemiddel for barn og unge under 18 år. For saft i vanlige mengder finnes ingen offentlig grense. Er du usikker, la barna få annen saft, og snakk med lege hvis barnet ikke tåler salisylater.

Hvordan vet jeg at det er mjødurt og ikke en skjermplante?

Mjødurt har små blomster i luftige, kremhvite topper, mens skjermplanter har blomstene i skjermer. Sammenlign alltid med en flora eller Artsdatabanken, og plukk aldri fra en grøft der plantene står flettet i hverandre.

Er det lov å plukke mjødurt?

Ja, i utmark kan alle plukke ville blomster når det skjer hensynsfullt, ifølge friluftsloven. I naturreservater og andre verneområder kan plukking være forbudt, så sjekk skilt og verneforskrift først.