De farligste forvekslingene for sankere i Norge er skjermplantene selsnepe og giftkjeks, som ligner spiselige planter som kvann og karve, og liljekonvall og tidløs, som ligner ramsløk. Barlind er giftig og må holdes unna når du plukker bartreskudd. Spis aldri en vill plante du ikke er helt sikker på, og ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00 hvis uhellet er ute – ved alvorlige symptomer, 113.
Denne oversikten samler kjennetegnene Giftinformasjonen bruker for å utelukke de giftigste artene. Den er ikke en bestemmelsesnøkkel. Kjennetegn varierer med alder, voksested og årstid, og flere av de giftige plantene vokser side om side med dem du vil ha. Bruk teksten til å vite hva du skal se etter, og sammenlign alltid med en god flora eller Artsdatabanken før du spiser noe.
Forvekslingene i korte trekk
- Ramsløk
- Kan forveksles med liljekonvall (giftig) og tidløs (svært giftig)
- Kvann, karve og andre skjermplanter
- De fire giftigste skjermplantene må utelukkes: selsnepe, giftkjeks, hundepersille og hestekjørvel
- Granskudd og bar
- Barlind er giftig i hele planten, unntatt den røde fruktkappen
- Einebær
- Prydeiner i hager kan være andre arter; plukk fra vill einer
- Akutt hjelp
- Giftinformasjonen 22 59 13 00 (døgnåpen) – ved alvorlige symptomer 113
Skjermplantene: der en feil kan være dødelig
Skjermplantefamilien er stor, med i underkant av 3 000 arter i verden. Den har viktige matplanter som kvann, gulrot og pastinakk, og krydderurter som dill, persille, kjørvel, løpstikke og karve. Men den har også noen av de giftigste plantene i norsk flora. Giftinformasjonen skriver at det finnes flere ufarlige enn svært giftige skjermplanter i Norge, men at de giftigste alltid må utelukkes.
Skjermplantene ligner hverandre fordi de er bygd likt: mange små, femtallige blomster, som oftest hvite, i småskjermer som sitter på stråler fra ett punkt øverst på stilken – storskjermen. Under skjermene sitter det ofte en krans av små blader. Sitter kransen under storskjermen, kalles den storsvøp; sitter den under hver småskjerm, kalles den småsvøp. Om en plante har storsvøp, småsvøp eller begge, er et av kjennetegnene Giftinformasjonen bruker.
Fire skjermplanter i Norge er potensielt svært giftige: selsnepe, giftkjeks, hundepersille og hestekjørvel. Selsnepe og hestekjørvel vokser fuktig. Giftkjeks og hundepersille vokser tørt.
Selsnepe vokser i vannkanten
Selsnepe (Cicuta virosa) regnes som Norges giftigste plante. Den inneholder cicutoksin, som kan gi kramper, og dødsfall er rapportert. Ifølge Giftinformasjonen anses alle inntak av plantedeler som potensielt farlige og skal straks følges opp på sykehus. Ved sikre inntak: ring 113.
- Voksested: sump, vannkant, myr, småvann, dammer og fuktige grøfter. Den finnes fra sør til nord i landet.
- Svøp: småsvøp, men ikke storsvøp.
- Stengel og blad: hul stengel; relativt smale blader med sagtannede fliker.
- Rot: delt i kamre, med plantesaft som blir guloransje når roten skjæres over.
- Lukt: frisk og selleriaktig – altså ikke en lukt som advarer deg.
- Høyde: 50–120 cm.
Giftinformasjonen nevner sløke (jol) som forvekslingsart. Det farlige med selsnepe er at den vokser fuktig, der flere spiselige skjermplanter også trives, og at lukten minner om selleri og ikke om noe giftig. Sanker du skjermplanter ved bekker, myr eller vann, må selsnepe være utelukket før noe havner i kurven.
Giftkjeks ligner hundekjeks i veikanten
Giftkjeks, også kalt skarntyde (Conium maculatum), er giftig i hele planten, og selv små mengder kan gi alvorlige symptomer. Alle inntak må følges opp på sykehus; ring 113 ved sikre inntak.
- Voksested: åker, veikant, skrotemark og som ugress i byer, fra Sør-Norge til og med Trøndelag.
- Svøp: både storsvøp og småsvøp.
- Stengel: rød-lillaflekkete.
- Lukt: kan ha en råtten, vond lukt – ofte beskrevet som musaktig – når blad eller stengel knuses.
- Høyde: 50–150 cm. De nedre bladene ligner hundekjeks, men er større.
Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) er en hvit skjermplante som finnes fra Lindesnes til Nordkapp. Den er lite farlig, men den er forvekslingsarten til giftkjeks. Hundekjeks har bare småsvøp og kan være rødlig nederst på stilken, men har aldri flekker. Ser du flekker på stengelen, er det ikke hundekjeks. Ingen av dem hører hjemme på kjøkkenet.
Hundepersille og hestekjørvel
Hundepersille (Aethusa cynapium) er giftig, og ved større inntak kan den ikke utelukkes å gi samme forgiftning som giftkjeks. Den vokser i åker, veikant, på skrotemark og som ugress, fra sør i landet til og med Troms. Det betyr at den kan dukke opp i en kjøkkenhage, og den er en av plantene du må utelukke før du plukker skvallerkål. Kjennetegn: ingen storsvøp, men lange, hengende småsvøp på utsiden av småskjermene; myke, blanke og mørkegrønne blader; stripete stengel; 15–60 cm høy. Har noen spist av den, ring Giftinformasjonen.
Hestekjørvel (Oenanthe aquatica) er nesten ikke å finne i Norge. Giftinformasjonen viser til at den bare er funnet noen få steder i Østfold og Vestfold, i sump, vannkant og fuktige grøfter. Den har småsvøp, men mangler storsvøp, og blomsterskjermen sitter på siden av stilken, motsatt bladene.
De fire giftigste skjermplantene side om side
| Art | Voksested | Svøp | Særtrekk |
|---|---|---|---|
| Selsnepe | Fuktig: sump, myr, vannkant, grøfter | Småsvøp, ikke storsvøp | Rot i kamre, guloransje saft; selleriaktig lukt |
| Hestekjørvel | Fuktig; bare noen få steder i Østfold og Vestfold | Småsvøp, ikke storsvøp | Skjermen sitter motsatt bladene |
| Giftkjeks | Tørt: åker, veikant, skrotemark | Både storsvøp og småsvøp | Rød-lillaflekkete stengel; vond lukt når den knuses |
| Hundepersille | Tørt: åker, veikant, ugress | Ingen storsvøp; lange, hengende småsvøp | Blanke, mørkegrønne blader |
Tabellen viser hva Giftinformasjonen bruker for å utelukke artene. Den viser ikke hvordan du bestemmer en spiselig skjermplante. Kvann, vill karve og andre ville skjermplanter skal du bare spise når du kjenner dem sikkert, helst etter å ha lært dem av en erfaren sanker. Les også guidene til kvann og vill karve.
Plantesaft som brenner i sola
Noen skjermplanter er farlige uten at du spiser dem. Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks har plantesaft som kan skade huden når den deretter utsettes for sollys. Utslettet kommer gjerne 1–3 døgn etter og ligner kraftig solforbrenning med rød hud, væskefylte blemmer og intens svie. Huden kan bli mørk og ekstra følsom for sol i lang tid.
Har du fått saft på huden, vask godt med såpe og vann, dekk til området og bruk solfaktor i minst to døgn, også om du ikke har symptomer. Ved kraftige eller smertefulle symptomer: oppsøk lege. Bruk hansker og lange ermer når du rydder eller sanker i store skjermplanter.
Ramsløk, liljekonvall og tidløs
Liljekonvall er giftig og inneholder stoffer som virker på hjertet. Bladene ligner svært på ramsløk, og plantene kan vokse side om side. Det klareste skillet før blomstring er lukten: ramsløk lukter løk eller hvitløk når du gnir bladet, liljekonvall gjør det ikke. Ramsløk har ett blad per stilk, liljekonvall to. Tidløs, en svært giftig hageplante som ligner krokus, kommer med 3–5 brede, blanke blader om våren og kan også forveksles med ramsløk.
En liten bit liljekonvall er ikke farlig. Ved mer enn 5 bær eller en bit av et blad: kontakt Giftinformasjonen. Hjertesyke barn skal alltid følges opp av lege. Alle kjennetegnene står i guiden til ramsløk og hvordan du skiller den fra liljekonvall.
Barlind, granskudd og einer
Barlind (Taxus) er giftig i hele planten, unntatt den røde fruktkappen rundt frøet, og frøet er giftig hvis du tygger det. Symptomene er magesmerter, kvalme og oppkast, og i alvorlige tilfeller påvirkes hjertet. Inntil 2 barnåler eller inntil 5 hele bær der frøet ikke er tygget, kan ses an hjemme. Ved annet inntak av nåler: kontakt legevakt eller ring 113.
Når du plukker granskudd eller bar til matlaging, må du kjenne treslaget sikkert. Bare da er det trygt å sanke granskudd til kjøkkenet.
Einebær er også verdt en tanke: bare vanlig einer hører opprinnelig hjemme i norsk flora, mens prydeiner i hager og parker kan være andre arter som ikke skal spises. Skal du sanke einebær, plukk derfor fra vill einer.
Apper, kurs og en plantekyndig
Planteapper kan hjelpe, men de foreslår av og til feil art. Giftinformasjonen anbefaler å ta flere skarpe bilder av ulike plantedeler – blomst, stengel, blad, bær eller frø – og deretter kontrollere navnet i en annen kilde, som en flora eller en plantekyndig person. Artsdatabankens app Artsorakel er gratis og kjenner viltvoksende planter i Norge. Giftinformasjonen er tydelig: du må aldri bruke kunstig intelligens som eneste kilde for å bestemme planter som skal brukes til mat.
Det sikreste er å lære plantene av folk som kan dem. Gå på sankekurs, ta med en erfaren plukker, eller få det du vil spise kontrollert. Begynn med noen få arter og lær dem godt i alle stadier, og sett deg inn i hva allemannsretten tillater før du plukker.
Krydderurtene i skjermplantefamilien kan du ellers så selv i eget bed, så du vet hva du har plantet: dill, persille, kjørvel og løpstikke. Vil du ha karvesmaken uten å sanke, finnes karvefrø i butikken. Men luk med omtanke: hundepersille vokser som ugress og kan komme av seg selv.
Hvis noen har spist en plante du ikke kjenner: fjern planterester fra munnen, ta vare på planten eller ta bilder av den, og ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen. Ved sikre inntak av selsnepe eller giftkjeks, og ved alvorlige symptomer: ring 113 straks.
Vanlige spørsmål
Hva er Norges giftigste plante?
Selsnepe regnes som Norges giftigste plante. Den vokser fuktig, i sump, myr og vannkant, og alle inntak skal straks følges opp på sykehus; ring 113. Den vokser på de samme fuktige stedene som mjødurt, så plukk aldri blomster du ikke er helt sikker på.
Er hundekjeks giftig?
Hundekjeks er en lite farlig plante, men den ligner selsnepe og giftkjeks. Den har bare småsvøp og aldri flekker på stengelen, så flekket stengel betyr at det ikke er hundekjeks.
Kan Giftinformasjonen fortelle meg hvilken plante jeg har funnet?
Nei, Giftinformasjonen kan ikke identifisere planter, men kan hjelpe deg å utelukke de giftigste skjermplantene etter et uhell. Til bestemming bør du bruke en flora, Artsorakel og en plantekyndig.
Hva skal jeg gjøre hvis hunden har spist en giftig plante?
Kontakt veterinær eller den kommunale veterinærvakten straks. Giftinformasjonen svarer ikke på spørsmål om dyr, så 22 59 13 00 er bare for mennesker.