Løpstikke er en av de enkleste flerårige urtene i en norsk hage: plant én plante i næringsrik, fuktig jord i sol eller halvskygge, og den kommer igjen hver vår i mange år. Den blir stor, ofte manns høy når den blomstrer, så gi den et hjørne for seg selv. Én plante gir mer enn nok blader til supper og kraft for en hel familie.
Løpstikke kom til Norge med munkene i middelalderen og ble dyrket i klosterhagene. Siden har den holdt seg i gamle gårdshager, ofte ved kjøkkentrappa, og den er forvillet enkelte steder. Den kan dyrkes over hele landet. Smaken minner om selleri og buljong, og derfor passer løpstikke så godt i supper og gryter.
Løpstikke i hagen
- Type
- Flerårig skjermplante; visner ned om høsten, kommer igjen om våren
- Størrelse
- Stor – ofte 1–2 meter med blomsterstengel
- Lys
- Sol eller halvskygge
- Jord
- Dyp, næringsrik og fuktig
- Planting
- Vår eller tidlig høst; frø inne om våren eller deling av eldre planter
- Mengde
- Én plante holder til de fleste husholdninger
Finn en plass der den kan bli stor
Løpstikke starter beskjedent, men en etablert plante sprer bladene ut i en vid tue og sender opp hule blomsterstengler midt på sommeren. Den kan stå på samme sted i mange år, så tenk deg om før du planter. Bak i bedet, langs et gjerde eller ved enden av en kjøkkenhage er gode plasser. Den skygger for lave urter som timian og gressløk hvis den står foran dem.
Sol gir mest aroma, men løpstikke er en av få kjøkkenurter som også klarer seg godt i halvskygge, for eksempel på nordsiden av et uthus der den får morgen- eller kveldssol. Planlegger du en hel urtehage, er det derfor lett å finne en plass til den i en krydderhage med både sol og skygge.
Jord som holder på fuktighet
Løpstikke er grådig. Den vil ha dyp, moldrik jord med mye næring, og den tåler mer vann enn middelhavsurtene. Grav godt med kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel ned i plantehullet. Hvert år om våren kan du legge et nytt lag kompost rundt planten.
Tørr, sandig jord gir små, harde blader med skarpere smak, og planten går fortere i blomst. I tørre perioder om sommeren bør den vannes grundig en gang i uka. Står den i stor krukke, må den vannes oftere – og krukka må være romslig, gjerne 30–40 liter, for at planten skal trives over tid.
Frø, småplante eller en bit fra naboen
Det er tre måter å få løpstikke på, og alle er enkle:
- Ferdig plante fra hagesenteret, plantet ut om våren eller tidlig på høsten. Det raskeste.
- Deling. Har du eller naboen en gammel plante, kan du grave opp en bit av rotklumpen med et par skuddknopper om våren, akkurat når de første bladene titter fram. Del med en skarp spade og plant biten med en gang.
- Frø. Så inne i mars–april i små potter, dekk frøene tynt og hold jorda fuktig. Spiringen kan være ujevn. Plant ut når plantene er robuste og nattefrosten er over. Du kan også så ute om høsten; frøene ligger da over vinteren og spirer om våren.
Frøplanter gir lite det første året. Fra det andre året vokser de kraftig, og da kan du høste fritt.
Tidspunktet for utplanting følger landsdelen. På Sør- og Vestlandet kan du plante fra april i et lunt bed, på Østlandet og i Trøndelag oftest i mai, og i Nord-Norge og i fjellbygdene når telen har gått og jorda er lagelig, gjerne i slutten av mai eller i juni. Høstplanting går fint så lenge planten rekker å slå rot før jorda fryser; sett den i bakken i august eller tidlig i september. Vann godt de første ukene etter planting, også om høsten.
Avstanden til naboplantene bør være minst en halv meter. Det virker mye når planten er liten, men etter to–tre år fyller den plassen.
Høst unge blader, og høst ofte
De beste bladene er de unge og lysegrønne om våren og forsommeren. Klipp hele bladstilker nede ved bakken. Planten tåler hard høsting, og jo mer du tar av de ytre bladene, desto flere nye kommer fra midten. Bladene blir mørkere, grovere og mer bitre utover sommeren, særlig etter at planten har begynt å blomstre.
Et godt triks er å klippe ned hele planten midt på sommeren, når blomsterstengelen kommer. Fjern stengelen og de eldste bladene, gi planten litt vann og næring, og den skyter en ny runde med friske blader før høsten. Det samme prinsippet ligger bak det meste når du beskjærer urter.
Løpstikke er sterk. Høst mindre enn du tror du trenger; ett–to blader smaker en hel gryte suppe.
Ta vare på sommeren til vinterens supper. Løpstikke tørker godt og beholder mer smak enn de fleste bladurter. Hakk og tørk bladene, eller kjør dem med grovt salt til et grønt suppesalt. Løpstikke er en av de beste urtene å lage urtesalt av.
Stilker, frø og røtter
Hele planten kan brukes. De hule stilkene er fine i gryter i stedet for stangselleri, og en tynn, hul stilk kan til og med brukes som sugerør i tomatjuice. Om høsten setter planten frø som smaker som en mildere variant av sellerifrø. Klipp skjermene når frøene er brune og tørre, og rist dem ut i en pose.
Roten har den samme smaken, bare mer jordaktig. Vil du prøve, grav opp en bit av rotklumpen om høsten fra en plante som er minst tre år gammel, skyll og tørk den i skiver. Bruk den sparsomt i kraft.
Løpstikke om vinteren
Om høsten visner bladene ned, og planten forsvinner under bakken. Klipp bort de døde stilkene, eller la dem stå som markering til våren. Rotklumpen overvintrer i bakken uten tildekking i de aller fleste hager. Står planten i krukke, er røttene mer utsatt; sett krukka i le inntil en vegg eller grav den ned.
Løpstikke er tidlig ute om våren. De første skuddene kommer ofte mens snøen ennå ligger i skyggen, og de er de mildeste bladene hele året.
Når løpstikke får problemer
- Bleke, flekkete ganger i bladene: larver som borer seg inn i bladet (minerfluer). Plukk og kast angrepne blader. Planten tåler det, og nye blader kommer.
- Bladlus på blomsterstenglene: vanlig midt på sommeren. Klipp av stenglene hvis du ikke skal ha frø.
- Små, gule blader: for lite næring eller for tørt. Kompost og vann hjelper.
- Planten blir enorm: det er normalt. Del den hvert fjerde–femte år om våren hvis den blir for stor eller glissen i midten.
Skjermplanter i naturen – vær varsom
Løpstikke hører til skjermplantefamilien, samme familie som kvann, dill og persille, men også noen av de giftigste plantene i Norge. Kjøp planter fra hagesenter, eller ta en bit fra en hage der du vet hva som vokser. Plukk aldri en vill skjermplante du tror er løpstikke uten å være helt sikker; artikkelen om giftige forvekslinger forklarer hvorfor. Den andre gamle norske skjermplanten i hagen, kvann, har en lang historie her i landet.
Til kjøkkenet er løpstikke et godt grunnlag i supper og kraft, og den gir en buljongaktig smak som gjør at du kan bruke mindre salt.
Vanlige spørsmål
Er løpstikke flerårig?
Ja, løpstikke er flerårig. Den visner ned om høsten og kommer igjen om våren, ofte i mange år på samme sted, og den kan dyrkes over hele landet.
Hvor stor blir løpstikke?
En etablert plante blir stor, ofte 1–2 meter høy når den blomstrer, og bladtua blir bred. Gi den god plass, og plant den bak lavere urter.
Kan løpstikke dyrkes i potte?
Det går i en stor krukke på 30–40 liter med næringsrik jord og jevn vanning, men planten blir mindre enn i bakken og må vannes oftere. I en liten potte trives den dårlig.
Når skal jeg høste løpstikke?
Høst unge blader fra våren og utover forsommeren, da er smaken mildest. Klipp planten ned midt på sommeren for å få nye, friske blader før høsten.