Pepperrot er nesten umulig å mislykkes med – den vokser i sol og halvskygge, i det meste av landet, og kommer igjen år etter år. Det vanskelige er å bli kvitt den: hver rotbit som blir liggende igjen i jorda, kan bli en ny plante. Plant den derfor i et dypt kar, en stor bøtte eller en pallekarm for seg selv, ikke rett i kjøkkenhagen. Sett en rotstikling i jorda om våren, og grav opp roten om høsten.
Pepperrot står på den norske fremmedartslista og er vurdert til å kunne gjøre skade i norsk natur, fordi den sprer seg og holder seg der den først har slått rot. Det er ingen grunn til å la være å dyrke den, men det er en god grunn til å holde den innestengt og aldri kaste røtter eller jord med rotbiter i naturen. Hvordan du bruker roten på kjøkkenet, står i artikkelen om pepperrot.
Pepperrot i hagen
- Type
- Flerårig rotvekst i korsblomstfamilien
- Formering
- Rotstiklinger – frø brukes nesten ikke
- Planting
- Om våren, når jorda er lagelig (april–juni etter landsdel)
- Lys
- Sol gir størst røtter; halvskygge går
- Jord
- Dyp, løs og næringsrik
- Høsting
- Fra oktober og utover, eller tidlig om våren
- Viktigst
- Kar eller sperre – hver rotbit gir en ny plante
Hvorfor pepperrot er så vanskelig å fjerne
Pepperrot har en tykk hovedrot som går dypt, og et nett av tynnere sidegrener. Graver du den opp, brekker de tynne røttene av og blir igjen i jorda. Hver av dem kan skyte nye blader. Derfor står det mange steder i landet pepperrot ved gamle hager og husmannsplasser lenge etter at huset er borte – planten har overlevd generasjoner med graving.
Pepperrot setter sjelden spiredyktige frø her, så det er røttene som sprer den. Den sprer seg ikke like fort som mynte, men den er mye vanskeligere å grave bort. Har du først plantet den i bedet, må du regne med å luke pepperrot i mange år. Rådet er derfor det samme som når du dyrker mynte: hold planten i en egen beholder.
Plant i kar eller med sperre
Den beste løsningen er et kar som er dypt nok til at roten kan bli lang og rett, men som holder den inne.
- Stor bøtte eller balje: minst 40–60 cm dyp, med dreneringshull. En 50-liters balje eller en kraftig sekk for poteter fungerer. Sett den på hellelegning eller en duk, ikke rett på bar jord.
- Egen pallekarm med duk i bunnen. Fyll med dyp, løs jord, og sett den opp som en vanlig pallekarm for urter.
- Nedgravd rør eller tønne: et bunnløst rør eller en tønne som graves ned og fylles med jord, gir lange røtter og holder sidegrenene inne. Kanten bør stikke over bakken.
Planter du likevel i bedet, gjør det i et hjørne langt unna kjøkkenhagen, der pepperrot kan få bli – gjerne utenfor selve krydderhagen. Tenk på at den kan stå der lenger enn du bor i huset.
Slik setter du rotstiklinger
Pepperrot formeres med biter av roten. Du kan kjøpe en rot i grønnsaksdisken om høsten eller våren, eller få en bit fra noen som har planten i hagen.
- Velg en tynn sidegren, omtrent på tykkelse med en blyant til en finger, 20–30 cm lang.
- Skjær den rett av i den øvre enden og på skrå i den nedre, så du vet hva som er opp.
- Plant den på skrå, med den øvre enden et par centimeter under jordoverflaten.
- Vann godt. Bladene kommer etter noen uker.
På Sør- og Østlandet kan du plante i april–mai, lenger nord når jorda er tint og lagelig i mai eller juni. En rot fra butikken kan spire selv om den har ligget i kjøleskapet, men en rot som er tørr og skrumpen, er ofte død.
Jord, lys og vann
Pepperrot vil ha dyp, løs jord med god næring. Stein og hard leire gir krokete, forgreinede røtter som er vanskelige å rive. Bland inn kompost før planting. Sol gir de kraftigste røttene, men planten klarer seg i halvskygge også – den vokser bare saktere.
Vann i tørre perioder, særlig i kar. Pepperrot som tørker ut om sommeren, gir harde, trevlete røtter med en skarp, ubalansert smak. Mye nitrogen gir store blader og mindre rot; det holder med kompost om våren.
Høsting: vent til høsten for sterkest rot
Røttene vokser mest sent på sommeren og om høsten. Grav dem opp fra oktober og utover, gjerne etter at bladene har visnet eller blitt tatt av frosten. Har du dyrket i kar, er det enklest å tømme hele karet og plukke ut røttene. Ta vare på noen tynne sidegrener som nye stiklinger, og sett dem tilbake i karet med frisk jord.
- Grav dypt og løft forsiktig, så du får med mest mulig av roten.
- Plukk opp alle biter, også de tynne – de du ikke tar med, vokser videre.
- Skyll av jorda og la røttene tørke på overflaten før lagring.
- Røttene kan også stå i bakken over vinteren og graves opp tidlig om våren.
Mange dyrker pepperrot som om den var ettårig: stikling inn om våren, hele planten opp om høsten. Da får du rette, glatte røtter i stedet for en gammel, treaktig klump. Flerårige planter som står urørt, blir store, men røttene blir grove og hule i midten.
Lagring av roten
Hele pepperrot holder seg i flere uker i kjøleskapet, pakket i en pose med litt fuktig papir. Større mengder kan lagres i en kasse med fuktig sand i en kjølig kjeller eller bod. Revet pepperrot mister brodden raskt i luft, så riv rett før bruk, eller frys revet rot i små porsjoner.
Riv pepperrot i et luftig rom. Ferskrevet pepperrot gir en skarp damp som svir i øyne og nese, særlig fra hjemmedyrket rot. Riv ved åpent vindu eller utendørs, og hold ansiktet unna. Kjøkkenmaskin gjør det verre når lokket tas av.
Problemer i pepperrotkaret
- Hull i bladene: jordlopper eller larver av kålsommerfugl, som også angriper kål. Planten tåler som regel angrepet; det er roten du skal ha.
- Tynne, krokete røtter: grunn eller steinete jord, eller planten har stått for lenge. Start med nye stiklinger i dypere jord. Flere slike stellfeil går igjen for mange planter; se vanlige feil med urter.
- Svak smak: roten er høstet for tidlig, eller den har tørket ut i sommer. Høst sent og vann jevnt.
- Pepperrot i plenen: en rotbit har kommet på avveie. Grav så dypt du kan, og gjenta når nye blader kommer. Det kan ta et par år.
Ikke kast pepperrot i naturen
Hageavfall med røtter, jord og planterester er en kjent vei for fremmede arter ut i naturen. Kast aldri jord fra pepperrotkaret i skogkanten eller i grøfta. Restene kan legges i restavfallet, eller tørkes helt før de går i komposten. Pepperrot som har slått rot langs veikanter og ved gamle gårder, skal heller ikke graves opp og flyttes til nye steder.
Vil du ha noe som minner om wasabi, er pepperrot fra egen hage det nærmeste du kommer i en norsk hage – ekte wasabi krever helt andre forhold. Hjemmedyrket pepperrot passer godt revet over kokt og stekt storfe, og i en saus til fisk.
Vanlige spørsmål
Kan jeg plante pepperrot fra butikken?
Ja, en frisk pepperrot fra grønnsaksdisken kan plantes. Bruk en sidegren eller en bit av roten på 20–30 cm, plant den på skrå om våren, og hold jorda fuktig til bladene kommer.
Når skal pepperrot høstes?
Fra oktober og utover, når røttene har vokst ferdig og bladene har visnet. Du kan også la dem stå i jorda over vinteren og grave dem opp tidlig om våren.
Hvordan blir jeg kvitt pepperrot i hagen?
Grav opp så mye av roten som mulig, også de tynne sidegrenene, og gjenta hver gang nye blader dukker opp. Det kan ta et par sesonger før planten gir seg helt.
Er pepperrot flerårig?
Ja, pepperrot er flerårig og kommer igjen hvert år fra roten. Mange dyrker den likevel som ettårig, med nye stiklinger om våren, for å få rette og saftige røtter.