Grunnsmaken i de fleste norske pølser er salt, hvit pepper, muskat og ingefær, ofte med litt allehånde, merian eller karve i tillegg. Lager du egne pølser, er 2½ ts salt, 1 ts hvit pepper, ½ ts muskat og ½ ts ingefær per kilo farse et godt sted å begynne. Resten er justering: mer muskat gir wienersmak, mer ingefær drar mot medister, og merian gir en kraftigere grillpølse.
Pølser fra butikken er laget etter oppskrifter vi ikke ser, men krydderlisten på pakken forteller mye. Det som står der, går igjen i hjemmelagde pølser også. Under går vi gjennom krydderet i de vanligste pølsetypene, hvordan du lager egne, og hva du bør vite om nitritt og grilling.
Krydder til 1 kg pølsefarse
- Salt
- 2½ ts fint salt (ca. 15 g)
- Hvit pepper
- 1 ts malt
- Muskat
- ½ ts nyrevet
- Ingefær
- ½ ts malt
- Valgfritt
- ¼ ts allehånde, 1 ts tørket merian eller ½ ts knust karve
- Smakstest
- Stek en liten klatt farse og smak før du stapper
Muskat og hvit pepper gir den milde pølsesmaken
Den runde, litt søtlige smaken som de fleste kjenner fra wienerpølser og grillpølser, kommer i stor grad fra muskatnøtt og hvit pepper. Muskaten gir varme uten å stikke seg ut, og hvit pepper gir skarphet uten svarte prikker i farsen. Mange pølsemakere bruker også muskatblomme, den røde kappen rundt nøtta, som er mildere og litt mer blomsteraktig.
Muskat er trygt i vanlige matmengder. Det er først ved store mengder, som en hel nøtt eller 5 gram malt på én gang, at Giftinformasjonen advarer om forgiftning. En halv teskje i en kilo farse er langt unna. Hvorfor stoffene i muskat kan bli et problem i store doser, står i er muskat giftig.
Riv muskaten fersk. Ferdigmalt muskat taper seg raskt, og i en pølse der krydderet skal være subtilt, er forskjellen tydelig.
Ingefær, allehånde, merian og karve skiller pølsene fra hverandre
Når grunnsmaken er på plass, er det de neste krydderne som gir hver pølse sin egen karakter.
- Ingefær er medisterens viktigste krydder. Malt ingefær gir en mild, varm skarphet som passer svinekjøtt. I grillpølser er den ofte med, men i mindre mengde.
- Allehånde er julepølsas kjennemerke. Den smaker som en blanding av nellik, kanel og pepper, og gir en «julete» tone. Bruk lite i vanlige pølser.
- Merian er den klassiske pølseurten i store deler av Europa. Tørket merian gir en mild, søtlig urtesmak som passer svin og grill.
- Karve finnes i noen spekepølser og røkte pølser. En liten mengde knust karve gir en tydelig norsk smak, men for mye gjør pølsa brødaktig.
- Hvitløk brukes i mange grillpølser og spekepølser. Fersk hvitløk gir mest smak, men hvitløkspulver fordeler seg jevnere i farsen.
Allehånde og nellik blir ofte forvekslet. Allehånde er et eget bær og mye mildere enn kryddernellik. Erstatter du det ene med det andre i samme mengde, blir pølsa bitter.
Grillpølse, wienerpølse, medister og spekepølse krydres ulikt
Pølsetypene overlapper, men hver har sin profil. Tabellen viser de vanlige tendensene, ikke faste oppskrifter.
| Pølse | Typisk krydder | Kjennetegn |
|---|---|---|
| Grillpølse | Salt, hvit pepper, muskat, litt ingefær, gjerne merian eller hvitløk | Mild og saftig, ofte røkt |
| Wienerpølse | Salt, hvit pepper, muskat eller muskatblomme | Fin, jevn farse og mild smak |
| Medisterpølse | Salt, ingefær, hvit pepper, muskat, noen ganger nellik | Grovere svinefarse, rå før steking |
| Julepølse | Salt, ingefær, allehånde, pepper, litt nellik | Kraftig julesmak |
| Spekepølse | Salt, pepper, hvitløk, noen ganger karve eller einebær | Saltet og tørket, spises kald |
Medister og julepølse har egne artikler med mengder: Les om krydderet i medisterkaker og medisterpølse og om ingefær og allehånde i julepølse. Spekepølse lages på en helt annen måte, med salting og tørking over tid, og hører hjemme sammen med fenalår og spekeskinke under krydder i spekemat. Den er ikke et nybegynnerprosjekt på kjøkkenbenken.
Lag egne pølser av kjøttdeig og tarm
Ferske pølser er overraskende enkle å lage hjemme. Du trenger en farse, krydder og tarm, og enten en kjøttkvern med pølsehorn eller en pølsestapper. Det som skiller en god pølse fra en tørr og smuldrete, er fett, salt og kulde.
- Kjøttet: Bruk svinekjøtt med god fettmargin, gjerne blandet med litt storfe. En helt mager kjøttdeig gir tørre pølser.
- Kulde: Hold kjøtt, redskap og bolle kalde hele veien. Varm farse skiller seg, og fettet smelter ut i pannen i stedet for å bli i pølsa.
- Salt først: Rør saltet inn i den kalde farsen til den blir seig og klebrig. Det er saltet som binder farsen.
- Krydder og væske: Tilsett krydderet, litt potetmel og kald melk eller vann i små porsjoner, og rør til farsen er smidig.
- Smak: Stek en liten klatt i pannen. Juster salt og krydder før du stapper, for etterpå er det for sent.
- Tarm: Naturtarm av svin eller sau selges saltet. Skyll den godt i kaldt vann, både utvendig og innvendig, og la den ligge i vann til den er myk.
- Stapping: Træ tarmen på hornet, fyll jevnt uten luftlommer, og vri pølsene i ønsket lengde.
- Forvelling: Trekk pølsene i vann som så vidt småkoker, til de er gjennomvarme. Kokende vann får tarmen til å sprekke.
Hjemmelagde, ferske pølser er rå kjøttdeig i tarm. Mattilsynet sier at kjøttdeig skal stekes gjennom, og det gjelder pølsene også. Stek eller trekk dem til de er gjennomvarme helt inn, og vask hender og redskap etter at du har jobbet med rå farse.
Sennep, ketchup og sprøstekt løk gjør grillpølsa
For de fleste nordmenn er det ikke krydderet inni pølsa som avgjør, men det som havner oppå. Pølse i brød eller lompe med ketchup, sennep og sprøstekt løk er sommer, fotballkamp og bensinstasjon på én gang. Noen vil også ha rå hakket løk, rekesalat eller agurksalat.
- Sennep: Sennepen gir syre og skarphet som skjærer gjennom fettet. Søt sennep er mildest, grov sennep har mest bitt. Vil du lage din egen, begynner du med sennepsfrø. Sennep er ett av de 14 allergenene som skal merkes.
- Ketchup: Søtsyrlig og mild, og den mest brukte på barnas pølser. Litt chili eller røkt paprika i ketchupen gir voksenversjonen.
- Sprøstekt løk: Gir sødme og knas. Den kjøpes ferdig, eller du kan steke tynne løkringer i olje til de er gylne.
- Rå løk: Finhakket rødløk eller gul løk gir friskhet. Legg den i kaldt vann en stund hvis den er for skarp.
Pølser er salte fra før. Ifølge Matvaretabellen har en grillpølse 2,0 g salt per 100 g, altså omtrent 1,2 g i én pølse på 60 g, og ferdig sennep har 1,9 g per 100 g. To pølser med tilbehør blir fort en god del av dagens salt. Strø ikke ekstra grillkrydder med salt over pølsene.
Grill pølsene rolig og unngå flammer
Mattilsynet nevner pølser blant fettrik mat man bør unngå å grille hardt. Når fett drypper ned i glørne, dannes røyk med PAH, stoffer man helst vil unngå. Rådene er enkle: unngå at flammene treffer maten, grill ved lavere temperatur over lengre tid, og snu ofte. Følger du dem, kan du ifølge Mattilsynet grille mer enn 100 ganger i året uten bekymring.
Svidde, sprukne pølser er dessuten tørre pølser. Legg dem på den kjøligere delen av grillen, og flytt dem over glørne bare de siste minuttene for farge. Følg alltid tilberedningsrådet på pakken, særlig hvis du serverer pølser til eldre, gravide eller andre i risikogrupper – Mattilsynet ber dem følge varmebehandlingsrådene på pakken. Mer om grillkrydder og marinader finner du i krydder på grillen.
Nitritt holder pølsa trygg og rosa, men bør ikke bli for mye
Mange pølser har nitritt, som står i ingredienslisten som E 249 (kaliumnitritt) eller E 250 (natriumnitritt). Stoffet hindrer bakterievekst, særlig av bakterien som gir botulisme, og det gir den rosa fargen og den typiske smaken i røkte og spekede produkter. Bruken skal alltid merkes.
Ulempen er at nitritt kan bidra til at det dannes nitrosaminer, og noen av dem kan gi kreft. VKM kan ikke utelukke økt kreftrisiko fra nitrosaminer i kosten, og har pekt på at pølser og andre bearbeidede kjøttprodukter er viktige nitrittkilder for barn. Kroppen lager selv mer nitritt fra nitrat enn vi får i oss fra maten, så pølser er ikke hele bildet. EU innførte strengere grenser for hvor mye nitritt som kan tilsettes, fra 9. oktober 2025.
For de fleste er dette et argument for variasjon i kostholdet, ikke for å slutte å spise pølser. Hjemmelagde ferske pølser lages som regel uten nitritt. De blir grå i stedet for rosa når de stekes, og må spises raskt eller fryses.
Vanlige spørsmål
Hva er pølsekrydder laget av?
Pølsekrydder er som regel en blanding av salt, hvit pepper, muskat og ingefær, ofte med muskatblomme, allehånde, merian eller hvitløk. Ferdigblandinger kan inneholde mer enn krydder, så les ingredienslisten, særlig hvis noen i familien har allergi.
Hvorfor smuldrer de hjemmelagde pølsene mine?
Smuldrete pølser skyldes nesten alltid for lite fett, for lite salt eller at farsen ble for varm. Rør saltet inn i iskald farse til den blir seig, og bruk kjøtt med god fettmargin.
Kan jeg fryse hjemmelagde pølser?
Ja, ferske hjemmelagde pølser kan fryses, og det er lurt siden de ikke har konserveringsmidler. Frys dem gjerne etter forvellingen, i porsjoner, og tin dem i kjøleskapet før steking.
Hvilket krydder passer i pølser av vilt eller lam?
Vilt og lam tåler kraftigere krydder enn svin, og knust einebær, timian, rosmarin og svart pepper passer godt. Bland gjerne inn litt svinefett, ellers blir pølsene tørre.
