Dill er den sikreste urten til fisk i Norge – til laks, ørret, reker, sild og kokt torsk. Persille og kjørvel passer best til mager, hvit fisk som torsk, hyse og sei, estragon gjør seg til laks og kveite i smørsaus, og gressløk hører hjemme i rømmen til røkt fisk. Bruk myke urter ferske og legg dem på til slutt. Til fermentert ørret er det annerledes: rakfisk serveres med rødløk og rømme, og urtene holdes tilbake.
Grunnregelen er enkel: Jo mildere fisken er, desto mildere skal urten være. Fet fisk som laks og makrell tåler kraftigere urter, mens torsk og hyse drukner i rosmarin og timian. Denne artikkelen handler om de grønne urtene; vil du ha hele bildet med pepper, sitron og krydderblandinger, står det i guidene til krydder til laks og krydder til torsk, sei og hyse.
Urt og fisk på ett blikk
- Laks og ørret
- Dill, estragon, gressløk, persille
- Torsk, hyse, sei
- Persille, kjørvel, dill, gressløk
- Kveite og breiflabb
- Estragon, kjørvel, timian i små mengder
- Makrell og sild
- Dill, persille, timian på grillen
- Reker og skalldyr
- Dill, persille, koriander
- Mengde
- Rundt 2–3 ss hakket fersk urt til fire porsjoner
Dill går til nesten all fisk
Ingen urt er tettere knyttet til norsk fiskemat enn dill. Den friske, litt søte og anisaktige smaken passer til fet fisk og mager fisk, kokt, stekt, gravet og røkt. Dillen fungerer fordi den har nok kraft til å merkes, men ikke så mye at den tar over.
Bruk de fine, fjæraktige bladene ferske. Stilkene er grovere, men har mye smak; de kan godt ligge i kokevannet når du koker torsk eller laks, og fiskes opp etterpå. Dilltoppene med blomster og frø er sterkere og hører hjemme i kokevann til reker og kreps, ikke på tallerkenen.
- Kokt eller stekt laks: en god neve hakket dill i smøret eller rømmen.
- Gravet laks: dill i store mengder mellom fileten og salt- og sukkerblandingen – her er urten selve poenget.
- Reker: dill på brødskiva eller i majonesen.
- Kokt torsk: dill i smørsausen, eller drysset over potetene.
Dill og fennikel forveksles ofte, og fennikelgrønt kan erstatte dill i nød, selv om dill og fennikel er to forskjellige planter.
Persille og kjørvel til torsk, hyse og sei
Mager, hvit fisk har en mild, søtlig smak som forsvinner fort under sterke urter. Her er persille den klassiske følgesvennen. Den gir friskhet og farge uten å trekke oppmerksomheten bort fra fisken. Kokt torsk med persillesaus og poteter er rett og slett den norske måten å bruke persille på, og persillesausen til kokt torsk er enkel å lage selv.
Bladpersille har mest smak, kruset persille er mildere og passer godt i saus. Bruk mye – en persillesaus til fire trenger gjerne en hel bunt, ikke en håndfull.
Kjørvel er persillens mildere slektning med en svak smak av anis. Den er sjelden i butikkene, men vokser lett i hagen om våren. Kjørvel passer til ovnsbakt torsk, fiskesuppe og hvit fisk i smørsaus. Den tåler nesten ingen varme, så rør den inn helt til slutt.
Estragon til laks, kveite og béarnaise
Estragon har en kraftig, søt anissmak som kan overdøve en tynn torskefilet, men som passer godt til fetere og fastere fisk. Kveite, laks og breiflabb i smørsaus med fransk estragon er en klassiker. Béarnaisesaus til grillet laks er en annen.
Bruk estragon med forsiktighet. Til fire porsjoner holder det med 1–2 ss hakkede blader i sausen. Fransk estragon har mye mer smak enn russisk estragon, som mest smaker grønt. Tørket estragon kan brukes i sauser som skal trekke, men mister den friske toppnoten.
Gressløk og rømme hører sammen med røkt fisk
Gressløk gir mild løksmak uten skarpheten fra rå løk. Den er uslåelig i rømme eller kesam til røkelaks, gravlaks og røkt makrell, og i eggerøre til røkelaks. Klipp den med saks rett over retten; hakket gressløk som står lenge, blir slapp og bitter.
Gressløk passer også til kokt laks og i fiskekaker, men tåler ikke koking. Varmes den for lenge, forsvinner smaken nesten helt.
Harde urter bare til fet fisk og grill
Timian, rosmarin og laurbærblad er urter de fleste forbinder med kjøtt. De kan brukes til fisk, men bare med fet og kraftig fisk, og i små mengder.
- Makrell på grillen: et par kvister timian eller rosmarin i buken, sammen med sitronskiver.
- Hel laks eller ørret i ovnen: timian og dill i buken fungerer godt sammen.
- Fiskesuppe og fiskegryte: ett laurbærblad i kraften, ikke mer.
Rosmarin til torsk er derimot en vanlig feil. Den harpiksaktige smaken legger seg over fisken og gjør den bitter. Vil du ha en kraftig urt til hvit fisk, er timian i smøret det mildeste valget – én kvist, de siste par minuttene.
Koriander, basilikum og thaibasilikum til fisk fra varmere kjøkken
Fisk i kokosmelk, karri eller en thailandsk fiskesuppe trenger andre urter enn norsk kokt fisk. Fersk koriander passer til sei og torsk i karri, til fiskeboller i asiatisk kraft og til reker med lime og chili. Thaibasilikum gjør det samme med en tydeligere anistone.
Vanlig basilikum passer til fisk i tomatsaus, til torsk med cherrytomater i ovnen og til laks med pasta. Riv bladene over etter at retten er ferdig.
Til reker, krabbe og andre skalldyr fungerer de samme urtene: dill i det nordiske, koriander og basilikum i det sørlige.
Når urtene skal på fisken
Fisk har kort steketid, og myke urter brenner eller blir slappe på et øyeblikk. Derfor er timingen her viktigere enn for kjøtt.
- Før steking: salt og pepper. Ikke legg hakket persille eller dill på fisken før den skal i panna – de svir seg og blir svarte.
- De siste minuttene: smør og eventuelt en kvist timian i panna, øs over fisken.
- Når panna er tatt av: hakket dill, persille, kjørvel eller gressløk i smøret eller sausen.
- På tallerkenen: mer fersk urt over, gjerne sammen med sitron.
I ovnen er det annerledes. Fisk som skal bake i folie eller i form med væske, kan godt få urtene på før den settes inn, for da damper de i stedet for å brenne. Legg gjerne stilkene under fisken og bladene oppå.
Urter i fiskesuppe, fiskekaker og fiskegrateng
I retter der fisken er malt eller kokt i kraft, kan urtene få en annen rolle. De skal ikke pynte, men gi smak gjennom hele retten.
En lys fiskesuppe tåler mer urt enn man skulle tro. Kok gjerne dillstilker, persillestilker og et laurbærblad i kraften, sil dem bort, og rør inn hakket dill, persille eller gressløk rett før servering. Da får du både dybde og friskhet. Bergensk fiskesuppe og andre kremete supper blir flate uten den grønne avslutningen.
I fiskekaker og fiskeboller går det greit å blande hakket persille, dill eller gressløk inn i farsen. Bruk rundt 2 ss hakket urt per halvkilo fiskefarse, og stek kakene på middels varme så urtene ikke svir seg på overflaten. Fiskegrateng og fisk i form med fløte kan få persille eller dill over etter at formen er tatt ut av ovnen. Steker du urtene med under osten, blir de mørke og smaker lite.
Ferdig fiskekrydder gjør ikke jobben til ferske urter. Tørre blandinger inneholder ofte salt, sitronpulver og litt tørket dill eller persille. De kan gi smak til en rask middag, men den grønne friskheten får du bare fra ferske eller fryste urter. Se hva som er i posene i omtalen av fiskekrydder.
Vanlige spørsmål
Hvilken urt passer best til torsk?
Persille er det tryggeste valget til torsk, tett fulgt av dill og kjørvel. De er milde nok til at den søtlige smaken i fisken fortsatt kommer fram.
Kan jeg bruke tørket dill på laks?
Det går i en saus som får trekke litt, men tørket dill smaker mye mindre enn fersk. Fryst dill er et bedre alternativ når du ikke har fersk.
Hvor mye fersk dill trenger jeg til fire laksestykker?
Rundt 2–3 ss hakket dill holder til fire porsjoner hvis den skal i saus eller rømme. Til gravlaks trenger du langt mer, gjerne en hel bunt.
Passer rosmarin til fisk?
Bare til fet fisk som makrell og laks, og helst på grillen. Til mager hvit fisk som torsk og hyse blir rosmarin for kraftig og gjør fisken bitter.
