En haug med ajowanfrø
Krydder fra A til Å

Ajowan – det timianaktige frøet fra indisk og etiopisk kjøkken

Timianaktig frø fra indisk kjøkken – til brød, belgfrukter og pakora.

Ajowan, også kalt ajwain eller carom, er små, gråbrune frø som smaker kraftig av timian, med en skarp, litt bitter og pepperaktig bit. ½ ts holder til en pakorarøre, en brøddeig eller en gryte med linser til fire porsjoner. Frøene gir mest smak når de knuses lett mellom fingrene eller freses kort i varm olje.

I indisk mat er ajowan fast i friterte snacks, flatbrød og bønneretter, og i Etiopia inngår den i krydderblandinger. I Norge finner du den i innvandrerbutikker, ofte i poser merket «ajwain». Den er sterk, så det som ser ut som en beskjeden klype i hånden, kjennes godt i maten.

Ajowan i krydderhylla

Smak
Timian og oregano, skarp og varm, litt bitter, med en lett bedøvende bit når du tygger et rått frø
Styrke
Sterk – mye sterkere enn tørket timian
Passer til
Pakora, samosa, paratha, naan, dal, kikerter, bønner, poteter, blomkål, fisk
Mengde
½ ts i en deig eller røre til fire; ¼–½ ts i tadka
Erstatning
Tørket timian, gjerne med en klype oregano
Andre navn
Ajwain, carom, etiopisk spisskummen

Et frø som smaker timian

Ajowan (Trachyspermum ammi) er en ettårig plante i skjermplantefamilien, i slekt med karve, spisskummen, dill og selleri. Det vi kaller frø, er egentlig små, tørkede frukter. De er avlange, stripete og gråbrune, og ligner små karvefrø eller sellerifrø.

Smaken kommer fra det samme aromastoffet som dominerer i timian: tymol. Derfor kan en håndfull ajowan i en åpen pose lukte nesten som en timianbusk. Men ajowan er råere og skarpere enn timian, med en bitter bunn som må tøyles med fett, salt og stivelse.

Navnene skaper forvirring. Store norske leksikon påpeker at krydderet selges under mange navn. På norsk har det vært kalt etiopisk spisskummen, selv om det ikke har noe med spisskummen å gjøre. Engelske «carom seeds» og «bishop's weed» er det samme krydderet. Indiske «ajmod» er derimot sellerifrø – sjekk posen.

Knust i deig, frest i olje

Ajowan brukes på to hovedmåter, og begge handler om å få oljen i frøet til å slippe løs.

Ajowan brenner raskt i varm olje. Blir frøene svarte, smaker de bittert og brent, og da hjelper bare å begynne på nytt. Rister du frøene i en tørr panne, holder et halvt minutt på middels varme.

Rå, hele frø i ferdig mat er ikke noe godt valg. Tygger du på et helt frø, kjenner du en kraftig, nesten bedøvende effekt på tunga.

Pakora, samosa og annen frityrmat

Den kjente bruken av ajowan er i friterte retter. Krydderet passer godt med kikertmel, poteter og løk, og mange mener det gjør tung frityrmat lettere å spise.

Prøv gjerne ajowan i rasp eller mel til fiskekaker eller panert fisk. ¼ ts knuste frø i en porsjon panering gir en timiansmak som passer til sitron og tartarsaus.

Flatbrød: paratha, naan og kjeks

Ajowan er vanlig i indisk flatbrød. I paratha og puri knas ½ ts frø inn i deigen per 2–3 dl mel. Smaken blir mild og varm etter steking, og den passer godt til yoghurt og pickles. På naan kan du strø ajowan sammen med eller i stedet for svartkarve.

Ajowan passer også i salte kjeks og knekkebrød. Bland ½ ts knuste frø i deigen til et brett, gjerne med havsalt og sesam. Det er et lite brudd fra karve og fennikel, som er vanligere i norsk grovbakst. Flere råd om krydder i deig finner du i guiden til krydder i bakst.

Linser, bønner og poteter

Ajowan og belgfrukter er et klassisk par. Krydderet tåler lang koking, og den timianaktige smaken passer godt med jordaktige linser og bønner.

Det ajowan ikke passer til, er søt mat og milde retter med fløte og smør der du vil ha en ren smak. I en mild fiskesuppe eller en kremet saus til kylling tar den raskt over, og bitterheten blir tydelig. Der er en kvist frisk timian et tryggere valg.

I India brukes ajowan sammen med en rekke andre indiske krydder. I Etiopia inngår ajowan i blandinger som berbere.

Fordøyelse og helse: nøkternt

Ajowan har en lang plass i indisk folkemedisin, særlig knyttet til mage og fordøyelse, og frøene blir ofte servert eller tygget etter mat. Det er tradisjon, ikke dokumentert behandling. Som krydder i mat er ajowan vanlig og brukes i små mengder. Konsentrerte oljer, ekstrakter og store mengder frø som te eller middel er noe annet. Er du gravid, ammer, bruker medisiner eller har en sykdom, snakk med lege før du bruker ajowan som tilskudd. Oversikten over krydder og fordøyelse forklarer hva som faktisk er undersøkt.

Kjøpe, oppbevare og erstatte

Kjøp hele frø. Gode ajowanfrø er gråbrune til grønnlige og lukter kraftig av timian når du gnir dem mellom fingrene. Lukter de lite, er de gamle. Oppbevar dem i et tett glass, mørkt og tørt; hele frø holder seg godt lenge, men blir gradvis svakere. Malt ajowan mister duften raskt og er sjelden å finne.

Den beste erstatningen er tørket timian. Bruk omtrent dobbelt så mye timian som ajowan, gjerne med en klype oregano og litt sort pepper for skarpheten. Karve er en dårlig erstatning; den gir en anisaktig smak som ikke hører hjemme i pakora. Flere forslag finner du i erstatningsguiden.

Vanlige spørsmål

Er ajowan og ajwain det samme?

Ja, ajowan, ajwain og carom er navn på det samme krydderet, Trachyspermum ammi. Ajwain er den vanligste skrivemåten på indiske poser i norske innvandrerbutikker.

Kan jeg bruke timian i stedet for ajowan?

Ja, tørket timian er den beste erstatningen fordi begge får smaken fra tymol. Bruk omtrent dobbelt så mye timian, og legg gjerne til litt sort pepper.

Hvorfor smaker pakoraen min bitter med ajowan?

Mest sannsynlig brukte du for mye, eller frøene ble brent i oljen. Hold deg til ½ ts per røre til fire, og la frøene bare frese kort når du bruker dem i olje.

Er ajowan og sellerifrø det samme?

Nei, de er to forskjellige planter, selv om frøene ligner og begge er skjermplanter. Ajowan smaker timian, sellerifrø smaker selleri, og det indiske navnet «ajmod» brukes om sellerifrø.