Sellerifrø er små, brune frø med en konsentrert, litt bitter sellerismak. ¼–½ ts er nok til en gryte, en suppe eller en kålsalat til fire porsjoner. De passer der du vil ha smaken av selleri uten å ha i selve grønnsaken: i potetsalat, kålsalat, tomatsuppe, sylteløsning og kjøttkaker.
Frøene er også grunnen til at sellerisalt smaker som det gjør. Samtidig er selleri et av de 14 allergenene som alltid skal merkes, og det gjelder frøene like mye som stilken og knollen. Lager du mat til noen med sellerallergi, hører sellerifrø ikke hjemme i gryta.
Kort om sellerifrø
- Smak
- Intens selleri, gresskaktig og litt bitter, med en varm, nesten røkt bunn
- Styrke
- Sterk – mye sterkere enn selleriblad og stangselleri
- Passer til
- Kålsalat, potetsalat, tomat, kraft og supper, kjøttdeig, egg, fisk, sylting
- Mengde
- ¼–½ ts hele eller knuste frø til fire porsjoner
- Erstatning
- Tørket løpstikke, selleriblad, litt dillfrø
- Allergi
- Selleri er merkepliktig – frø, blader, stilk og knoll
Frøene fra den samme selleriplanten
Sellerifrø er de tørkede fruktene av selleri (Apium graveolens), den samme arten som gir stangselleri og sellerirot. Planten hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, dill, karve og løpstikke. Frøene er bare et par millimeter lange, gråbrune og stripete, og de ligner små karvefrø.
Smaken i frøene er kraftigere enn i noe annet fra planten. Der en stilk gir frisk, vannaktig sellerismak, gir frøene en tørr, konsentrert og litt bitter versjon. En liten klype holder lenge.
I norske dagligvarebutikker er sellerifrø ikke alltid å finne, men innvandrerbutikker og godt utstyrte krydderhyller har dem. Indiske butikker kan selge dem under navnet «ajmod». Forveksle dem ikke med ajowan, som har et lignende navn, men smaker timian.
Hele, knuste eller malte frø
Hele sellerifrø er det vanligste og beste valget. De holder seg godt i et tett glass, og du bestemmer selv hvor mye smak du slipper ut.
- Hele frø passer i sylteløsning, kålsalat, brød og supper som skal koke en stund.
- Lett knuste frø gir mer smak raskt. Knus dem i en morter eller under en kniv rett før bruk; det passer i dressinger og kjøttdeig.
- Malt selleri eller pulver er sterkere og mer bitter, og mister duften raskere. Bruk halvparten av mengden du ville brukt av hele frø.
Rister du frøene lett i en tørr panne i et halvt minutt, blir de rundere og mindre bitre. Det passer når de skal i en salat eller en dressing uten koking. Pass på at de ikke blir brune, for også her gjelder grunnregelen for risting av krydder: ta panna av varmen når det dufter.
Kålsalat, potetsalat og sylting
Sellerifrø er kjent fra amerikansk kålsalat og potetsalat, og de passer like godt til norsk mat. Kål og poteter tåler kraftig krydder, og frøene gir den friske sellerismaken uten at du må kjøpe en hel selleri for en klype.
- Kålsalat: ½ ts hele frø i dressingen til et lite kålhode. La salaten stå en halvtime, så frøene får trekke.
- Potetsalat: ¼ ts knuste frø i majonesdressingen til en kilo poteter, gjerne sammen med dill og sennep.
- Sylteagurk og pickles: ½–1 ts per liter lake, sammen med sennepsfrø og dillfrø.
- Sild: en liten klype i laken gir en grønn tone som passer med løk og sukker.
Feilen folk gjør, er å bruke frøene som om de var tørket persille. En spiseskje i en kålsalat gjør den bitter og medisinsk.
Kraft, supper og kjøttdeig
Sellerifrø er et godt triks når du lager suppe eller kraft og ikke har selleri i kjøleskapet. En ¼ ts gir mye av den samme grunnsmaken som en stangselleri i gryta. Det passer i kjøttkraft, kyllingsuppe, tomatsuppe og ertesuppe. Det gjør sellerifrø til et av de nyttigste krydderne til suppe å ha i skapet.
I kjøttdeig gir frøene en buljongaktig dybde. Prøv ¼ ts knuste frø per 500 g kjøttdeig i kjøttkaker, kjøttboller eller burgere, sammen med salt, pepper og litt muskat. I fiskekaker og fiskesuppe skal det enda mindre til; fisken tåler mindre enn kjøtt før sellerismaken tar over.
I brød er sellerifrø uvanlige i Norge, men de passer godt i rugbrød, grove rundstykker og saltkjeks. Bruk ½–1 ts per halvkilo mel, gjerne sammen med karve eller fennikelfrø. Frøene er så små at de forsvinner i deigen og bare gir smak, ikke tekstur. På eggerøre, omelett og eggesalat holder en liten klype knuste frø; egg har en mild smak som lett blir overkjørt.
Til kylling og svin fungerer sellerifrø best i en tørr krydderblanding sammen med paprika, hvitløkspulver, pepper og salt. ½ ts frø per kilo kjøtt er et greit utgangspunkt. Brukt alene på kjøttet blir de fort for markante.
Tomat og selleri er en klassisk kombinasjon. En klype sellerifrø i tomatsaus til pasta, i tomatjuice eller i en kald tomatsuppe gir en frisk bitterhet som balanserer sødmen.
Lag ditt eget sellerisalt
Sellerisalt er bare salt og malte sellerifrø. Ferdig sellerisalt kan inneholde mye salt i forhold til selleri, så hjemmelaget gir deg mer smak per klype.
- Rist 1 ss sellerifrø lett i en tørr panne og la dem bli kalde.
- Mal dem fint i en morter eller kvern.
- Bland med 2–3 ss flaksalt. Bruker du mindre salt, får du mer selleri og mindre salt per klype.
Sellerisalt passer på kokte egg, tomater, avokado, popkorn og i kald tomatdrikk. Vil du heller redusere saltet, kan du bruke de malte frøene alene; de gir mye smak og kan dekke noe av savnet når du salter mindre. Mer om dette står i artikkelen om krydderblandinger uten salt.
Sellerallergi: frøene er en del av allergenet
Selleri er et av de 14 allergenene som alltid skal merkes. Ifølge Mattilsynet omfatter det stangselleri og blader, frø og rot av selleriplanten. Selleri finnes ofte i krydder og krydderblandinger, buljong, supper, dressinger, salater og bearbeidede kjøttprodukter. Les ingredienslisten på ferdig buljong og krydderblandinger når du lager mat til noen med sellerallergi.
Sellerallergi kan gi kraftige reaksjoner, og for noen er selv små mengder nok. Har du fått reaksjoner etter mat med selleri, snakk med lege. Oversikten over krydderallergi forklarer hvilke andre krydder som er merkepliktige.
Sellerifrø selges også som kosttilskudd og urtete. Mengdene der er langt større enn en klype i gryta. Er du gravid, ammer eller bruker medisiner, snakk med lege før du bruker sellerifrø som tilskudd. Frø som selges til såing, er ikke ment som mat og kan være behandlet; bruk bare frø som er solgt som krydder.
Når du ikke har sellerifrø
Den beste norske erstatningen er tørket løpstikke, som har en kraftig smak av selleri og buljong. Bruk omtrent dobbelt så mye løpstikke som sellerifrø. Hakket selleriblad eller en bit stangselleri fungerer i supper og gryter. Dillfrø gir noe av det samme i sylting, men smaker mer dill. Flere forslag finner du i erstatningsguiden.
Vanlige spørsmål
Kan jeg bruke sellerifrø i stedet for selleri?
Ja, i supper, gryter og kraft gir ¼ ts frø mye av den samme grunnsmaken som en stangselleri. Du mister sprøheten og saftigheten, så i salater fungerer det dårligere.
Hvorfor smaker kålsalaten min bitter med sellerifrø?
Mest sannsynlig brukte du for mye, eller malte frø i stedet for hele. Hold deg til ½ ts hele frø til et lite kålhode, og la salaten trekke før du smaker.
Er sellerifrø og løpstikkefrø det samme?
Nei, løpstikke er en annen plante, men begge hører til skjermplantefamilien og smaker av selleri. Løpstikke brukes oftest som tørket blad, ikke som frø.
Hvor lenge holder sellerifrø seg?
Hele frø holder smaken godt lenge i et tett, mørkt glass. Malt selleri mister duften mye raskere, så kjøp små mengder og lukt på det før bruk.