Kaffirlimeblad gir en intens duft av lime, sitronskall og blomster som ingen annen ingrediens kan kopiere. Til en karri eller suppe til fire bruker du 4–6 blad: riv dem i biter og la dem trekke, eller fjern midtribben og skjær dem i hårtynne strimler hvis de skal spises. Kjøp dem ferske eller frosne – tørkede blad har mistet det meste.
Bladene kjennes lett: de er blanke, mørkegrønne og ser ut som to blad på rad, et større ytterst og et mindre nærmest stilken. Selve frukten er en liten, knudrete grønn lime som nesten ikke har saft. Det er bladene og skallet som brukes, og i norske butikker er det nesten alltid bladene du finner.
Limebladet kort fortalt
- Smak
- Intens lime- og sitronskallduft, litt blomsteraktig og harpiksaktig
- Styrke
- Kraftig – ett blad merkes i en hel kjele
- Passer til
- Tom kha, tom yum, grønn og rød karri, thaisk fiskekake, kokosris, reker og laks
- Mengde
- 4–6 blad i suppe eller karri til fire; 2–3 finstrimlede blad i fiskekaker
- Erstatning
- Revet limeskall – gir retning, ikke samme duft
Navnet: kaffirlime, makrut eller thailime
Treet heter Citrus hystrix og er en sitrusplante fra tropisk Asia. På norsk har navnet kaffirlime festet seg, og det er det som står på de fleste poser. Ordet «kaffir» har imidlertid en stygg bakgrunn: det kommer fra et arabisk ord for vantro og ble senere et grovt skjellsord om svarte i Sør-Afrika. Mange kokker og butikker bruker derfor heller makrut, det thailandske navnet, eller bare limeblad.
Ser du «makrutblad», «thailimeblad» eller «lime leaves» på pakken, er det det samme. Vanlige limeblad fra en limeplante i potte er noe annet – de smaker mye svakere.
Riv, knus eller strimle – tre måter å bruke bladene på
Hvordan du behandler bladet, avgjør hvor mye smak som kommer ut, og om det kan spises.
- Revet i biter: brett bladet langs midtribben og riv det i to–tre biter. Det knuser cellene og slipper ut oljen. Brukes i supper og karri, og bitene ligger igjen på tallerkenen.
- Hårtynne strimler: riv av midtribben, rull flere blad sammen som en sigar og skjær så tynt du klarer. Strimlene kan spises og strøs over ferdig karri, salat eller stekt ris.
- Knust i pasta: finhakket og knust i morter sammen med chili, sitrongress og galanga til grønn eller rød karripasta.
Hele, ubehandlede blad i en gryte gir mindre smak enn du tror, og de er seige som papp å bite i. Riv dem alltid.
I karri og kokossuppe
I tom kha og tom yum er limebladene en av tre faste smaker. Til fire porsjoner legger du 4–6 revne blad i kraften sammen med galanga og sitrongress og lar dem trekke i 5–10 minutter. I en grønn eller rød karri går bladene i sammen med kokosmelken, og 2–3 finstrimlede blad drysses over til slutt for ekstra friskhet.
Kombinasjonen med fisk og skalldyr er særlig god. En kokosgryte med laks, torsk eller reker får en tydelig, frisk duft av noen få blad, uten at det blir surt. Den samme logikken virker i en norsk fiskesuppe med fløte: ett eller to revne blad i kraften gir en overraskende god vri. I Thailand står bladene sammen med sitrongress og galanga blant de viktigste krydderne bak thaimaten.
Thaisk fiskekake, ris og marinade
Thailandske fiskekaker (tod man pla) får det meste av duften sin fra finstrimlede limeblad blandet inn i farsen sammen med rød karripasta. Det fungerer like godt med sei eller hyse som med de fiskene som brukes i Thailand, og er en fin måte å bruke norsk hvit fisk på. Til en farse av 500 g fisk bruker du 3–4 finstrimlede blad.
- Kokosris: ett revet blad i kokevannet sammen med kokosmelk.
- Marinade til kylling eller reker: 2–3 finhakkede blad, hvitløk, fiskesaus, litt sukker og olje.
- Salat: noen få hårtynne strimler i en thaisk salat med agurk, mynte og fersk koriander.
Strimlene må virkelig være tynne. Grove biter av limeblad i munnen er seige og smaker sterkt bittert.
Det knudrete skallet – sjeldent, men kraftig
En sjelden gang finner du selve kaffirlimefrukten i asiatiske butikker, gjerne frossen. Skallet er tykt, rynkete og fullt av olje, og det smaker enda mer konsentrert enn bladene, med en tydelig bitter kant. I Thailand rives litt av skallet inn i enkelte karripastaer.
Bruk bare det ytterste grønne laget, og vær sparsom: skallet av en kvart frukt er nok til en porsjon pasta til fire. Det hvite under skallet er svært bittert. Frukten fryses hel og rives frossen.
Slik velger du gode blad i butikken
Ferske blad skal være blanke, mørkegrønne og stive, og de skal lukte kraftig når du gnir ett mellom fingrene. Gule, slappe eller brunflekkete blad har ligget for lenge. Frosne blad er som regel pakket ferske og er et trygt kjøp. Tørkede blad bør fortsatt være grønne, ikke grå eller brune; er de nesten luktfrie, gir de heller ikke noe til maten.
I mange asiatiske butikker ligger limebladene i kjøledisken sammen med sitrongress, galanga og thaibasilikum med anisduft. Det er greit å kjøpe alle fire samtidig hvis du skal lage thaisuppe, og fryse det du ikke bruker.
Frys bladene – tørket er en dårlig avtale
Ferske kaffirlimeblad selges ofte i små poser i asiatiske butikker, og du får fort flere enn du trenger. Legg resten rett i fryseren i en tett pose. Frosne blad holder på duften lenge og kan brukes rett fra fryseren; de er til og med lettere å skjære i strimler mens de er frosne.
Tørkede limeblad finnes i krydderhyllene, men det meste av den flyktige oljen er borte. De gir en svak, høyaktig limetone og kan duge i en lang gryte, men da trenger du kanskje dobbelt så mange. Ferske blad holder seg bare en ukes tid i kjøleskapet før de blir matte. Generelle råd om lys, luft og varme står i guiden til å oppbevare krydder slik at smaken holder seg.
Når du ikke har limeblad
Ingen erstatning gir den samme duften, men noen er bedre enn ingenting:
- Revet limeskall: skallet av en halv lime per 2–3 blad. Rives inn mot slutten. Det beste du har i et vanlig norsk kjøkken.
- Limeskall + litt sitrongress: kommer nærmere i supper.
- Laurbærblad: fungerer ikke. Det har en helt annen, krydret smak, og bytte mellom de to er en vanlig misforståelse fordi begge er «et blad i gryta».
- Limesaft: gir syre, ikke duft. Bruk den der retten skal være syrlig, ikke som erstatning.
Flere forslag finner du i erstatningsguiden.
Et kaffirlimetre i stua? Treet kan dyrkes i potte i Norge, men det tåler ikke frost og vil ha mye lys. Står det lyst og kjølig om vinteren og ute i sommerhalvåret, gir det blad nok til eget bruk. Generelle råd om vekstlys og vinduskarm gjennom vinteren gjelder også her.
Vanlige spørsmål
Kan man spise kaffirlimeblad?
Ja, men bare når de er skåret i hårtynne strimler uten midtribbe. Revne biter og hele blad er seige og bitre, og legges til side på tallerkenen.
Hvor mange tørkede limeblad tilsvarer ferske?
Regn med omtrent dobbelt så mange tørkede som ferske blad, og la dem trekke lenger. Duften blir likevel svakere, så frosne blad er et bedre valg.
Kan jeg bruke saften fra kaffirlimen?
Frukten har lite og veldig sur, bitter saft, og den brukes sjelden. Det er det knudrete skallet som rives inn i noen karripastaer, og bladene som er hovedsaken.
Hvorfor kalles det ikke kaffirlime overalt lenger?
Fordi «kaffir» er et nedsettende ord, særlig i Sør-Afrika. Mange bruker derfor makrut eller limeblad, men i norske butikker står det ofte fortsatt kaffirlime på posen.