Vil du lage mat fra Midtøsten, holder det å begynne med fem krydder: spisskummen, sumak, korianderfrø, kanel og en mild, fruktig chili som pul biber (Aleppo-pepper). Med dem, i tillegg til hvitløk, sitron, olivenolje, persille og mynte, kan du lage alt fra hummus og falafel til kofta, ris med linser og en salat med syrlig dressing. Za'atar og baharat er de to blandingene som er verdt å kjøpe eller lage etterpå.
Midtøsten er ikke ett kjøkken. Libanesisk, syrisk, palestinsk, irakisk, iransk, tyrkisk og gulfarabisk mat bruker mange av de samme krydderne, men i ulike mengder og sammensetninger. Felles for det meste er at krydderne skal gi varme og duft, ikke styrke. Det meste er lite sterkt, og syre fra sitron, sumak eller granateple er like viktig som selve krydderne.
Grunnhylla for mat fra Midtøsten
- Kjøp først
- Spisskummen, sumak, korianderfrø, kanel, pul biber eller milde chiliflak
- Deretter
- Za'atar, baharat, allehånde, kardemomme, sesamfrø og tahini
- Ferske urter
- Bladpersille, mynte og koriander i store mengder
- Syre
- Sitron, sumak, granateplesirup
- Styrke
- Stort sett mild – chili brukes for fruktighet mer enn for brodd
Fem krydder som dekker det meste
Spisskummen er grunntonen i falafel, hummus, linsesuppe og kjøttretter. Den er jordaktig og varm, og den er lett å bruke for mye av: 1 ts malt til en gryte for fire er mye, 2 ts er kraftig. Ikke bland den sammen med karve, som er et helt annet krydder.
Sumak er de tørkede, malte bærene som gir syrlig sitronsmak uten væske. Den er det mest typiske krydderet i regionen for en nordmann å mangle. Strø den over salat, rå løk, grillet kylling og hummus mot slutten – varme tar fra den friskheten.
Korianderfrø smaker sitrusaktig og mildt, helt ulikt de ferske bladene. Frøene runder av spisskummen og brukes ofte sammen med den, gjerne i forholdet to deler koriander til én del spisskummen.
Kanel brukes mer i salt mat enn vi er vant til: i kjøttdeig, ris, gryter med lam og tomat og i fyll til grønnsaker. En knivsodd til en halv teskje er nok til fire porsjoner. Det skal smake varmt og rundt, ikke som kanelbolle.
Pul biber, også kalt Aleppo-pepper, er grovknust, mild chili med litt olje og salt i. Den er fruktig og nesten søtlig, og den gir farge. Har du den ikke, kan du blande vanlige chiliflak med søt paprika, omtrent halvt om halvt. Vanlig chilipulver er et dårlig bytte, for det gir mer brodd og mindre fruktsmak.
Slik spiller krydderne sammen
Det nyttigste å forstå er at krydderne i dette kjøkkenet sjelden brukes alene. De bygges i lag, og hvert lag har sin jobb.
- Bunnen: spisskummen og korianderfrø, gjerne ristet, gir den jordaktige varmen. Du får mest ut av dem hvis du rister krydderne i tørr panne eller olje først.
- Det søte og runde: kanel og allehånde, litt kardemomme og nellik. Disse brukes i små mengder og gjør kjøtt og ris dypere.
- Fruktigheten: pul biber, paprika eller urfa-chili, som er mørkere og har en røkt, rosinaktig smak.
- Toppen: sumak, sitron, granateplesirup og store mengder fersk persille og mynte. Det er dette laget som gjør at maten smaker friskt selv om den er krydret.
Mangler du toppen, smaker maten tung og brun. Det er den vanligste feilen når nordmenn lager kofta eller linsegryte hjemme: riktig krydder i gryta, men ingen syre og ingen urter til slutt. En stor neve hakket persille og en skvett sitron gjør ofte mer enn en teskje krydder til.
Za'atar og baharat – de to blandingene verdt å ha
Za'atar er tørket timian, sumak, ristede sesamfrø og salt. Den brukes på brød med olivenolje, over egg, yoghurt og grønnsaker, og nesten aldri i lang koking. Det er lett å blande za'atar med timian, sumak og sesam selv, og da kan du styre saltet.
Baharat betyr rett og slett «krydder» på arabisk og er en varm, mørk blanding med pepper, spisskummen, korianderfrø, kanel og allehånde. Den brukes i kjøttdeig, gryter og ris. Med disse fem i skapet kan du blande din egen baharat til kjøtt, ris og gryter.
Begge varierer mye fra land til land. En libanesisk baharat er ikke den samme som en irakisk, og en kjøpt blanding kan være både sterkere og saltere enn den du lager selv. Smak på den før du bruker oppskriftens mengde.
Typiske retter og hva som krydrer dem
| Rett | Hovedkrydder | Til slutt |
|---|---|---|
| Hummus | Spisskummen, hvitløk, tahini | Olivenolje, paprika eller sumak |
| Falafel | Spisskummen, korianderfrø, hvitløk | Persille og koriander i farsen |
| Kofta og kjøttboller | Baharat eller spisskummen og kanel | Persille, løk, sumak |
| Linser med ris og stekt løk | Spisskummen, allehånde | Yoghurt og sitron |
| Brødsalat med agurk og tomat | Sumak i dressingen | Mynte og persille |
| Egg i tomatsaus | Spisskummen, paprika, chili | Persille, fetaost |
| Krydret ris | Kanel, kardemomme, allehånde | Ristede mandler eller pinjekjerner |
Navnene på rettene varierer, og det samme gjør krydringen. En hjemmelaget hummus trenger ofte bare en klype spisskummen, eller ingen i det hele tatt. Mange ferdigkjøpte varianter har langt mer krydder enn det som er vanlig i regionen.
Mindre kjente krydder du møter etter hvert
Når grunnhylla sitter, dukker det opp krydder som er sjeldnere i norske kjøkken, men som brukes mye i deler av Midtøsten.
- Kardemomme: grønn kardemomme brukes i kaffe og te i mange land, og i ris og søtsaker. Den samme kardemommen som i norske boller fungerer fint.
- Mahlab: malte kjerner fra en kirsebærart, med smak av mandel og kirsebær. Brukes i påskebrød og søt bakst, og mahlab er verdt å prøve neste gang du baker.
- Svartkarve (nigella): små svarte frø på brød og ost, med en lett løkaktig og bitter smak. Den er ikke i slekt med karve.
- Tørket lime: hele, tørkede limefrukter som kokes med i gryter, særlig i irakisk, iransk og gulfarabisk mat. Stikk hull i dem først. De gir en syrlig, nesten røkt smak.
- Safran og rosevann: brukes i iransk ris og i desserter. Små mengder – en klype safran og en teskje rosevann rekker langt. Over safranrisen strøs ofte syrlige, røde berberisbær (zereshk).
- Sesam og tahini: sesampasta er grunnlaget i hummus og i mange sauser. Ristede sesamfrø drysses over grønnsaker og bakst.
Hvor du får tak i krydderne i Norge
Spisskummen, korianderfrø og kanel finnes i alle dagligvarebutikker. Sumak, za'atar og baharat har blitt vanligere i de større butikkene, men utvalget er størst i innvandrerbutikker som selger mat fra Midtøsten, Tyrkia og Nord-Afrika. Der finner du også pul biber, urfa-chili, tørket lime, tahini, granateplesirup og store poser med hele krydder.
Store poser er billigere, men aromaen svekkes etter at posen er åpnet. Kjøp heller hele krydder i stor pose og mal litt av gangen, eller del posen med noen. Sumak og malt spisskummen merker du forskjell på når de er gamle: sumaken blir brun og mister syren, spisskummen lukter mindre og smaker mer støv. Flere råd om hvor du handler og hva du ser etter, står i guiden om å kjøpe krydder i dagligvare, innvandrerbutikk eller på nett.
I EUs kontroll av krydderjuks i 2019–2021 var rundt hver sjuende prøve av spisskummen mistenkelig, og tørket oregano var verst av alle. Det er ingen grunn til å la være å kjøpe dem, men kjøp gjerne hele frø, og velg en forhandler du stoler på.
Norske råvarer i et midtøstensk kjøkken
Lam er det åpenbare møtepunktet. Norsk lam fra beite passer godt til spisskummen, kanel, hvitløk og mynte, og lammekjøttdeig blir god kofta med 1 ss baharat, revet løk og hakket persille per 500 g. Lammestek kan gnis inn med en blanding av spisskummen, korianderfrø, sumak og olivenolje kvelden før. Lammet tåler mye, og krydderne som passer til lam gir mange flere kombinasjoner å prøve.
Torsk og sei fungerer godt med tahini, sitron og en klype spisskummen – ovnsbakt fisk med tahinisaus og chili er en kjent rett i flere av landene ved Middelhavet. Laks tåler mer, og en skorpe av za'atar og olje er rask hverdagsmat.
Rotgrønnsaker er et annet godt sted å starte. Gulrot, rødbete og kålrot ovnsbakt med spisskummen og olje, og servert med yoghurt, sitron og sumak, er både enkelt og typisk for måten regionen bruker grønnsaker på. Blomkål og kål tåler kraftig steking og mye krydder. Poteter blir gode med spisskummen, hvitløk og en klype pul biber.
Yoghurt kan byttes med kesam eller tykk gresk yoghurt, og rømme fungerer i nødsfall, men den er fetere og mindre syrlig. Bladpersille fra norske drivhus er ofte like god som det du får andre steder, og den skal brukes i mengder – ikke som pynt.
Når krydderne går galt
Den vanligste feilen er for mye spisskummen. Den dominerer fort, og en gryte som smaker bare spisskummen, minner mer om taco enn om mat fra Midtøsten. Start med halvparten av det oppskriften sier, og smak til.
Den andre er å koke inn sumak og za'atar. Begge mister mye av smaken ved lang varme, og timianen i za'atar kan bli bitter. Strø dem over ferdig mat. Den tredje er for mye kanel og allehånde i kjøttet: brukt med tung hånd gjør de maten søt på en måte som minner om julemat.
Sesam er et av de 14 allergenene som skal fremheves i ingredienslisten, og det er sesam i både za'atar, tahini og mange kjøpte blandinger. Lager du mat til noen med allergi, finner du mer i artikkelen om krydderallergi og merking.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på krydder fra Midtøsten og fra Marokko?
Mye overlapper, men marokkansk mat bruker oftere ingefær, gurkemeie, safran og blandingen ras el hanout, mens østlige kjøkken bruker mer sumak, za'atar og baharat. Se krydder i marokkansk mat.
Er mat fra Midtøsten sterk?
Stort sett ikke. Chili brukes mest for farge og fruktighet, og sterke sauser serveres ofte ved siden av, så hver enkelt kan styre styrken selv.
Hva kan jeg bruke i stedet for sumak?
Revet sitronskall og en skvett sitronsaft gir syre, men ikke den samme fruktige smaken. Tørt finrevet sitronskall fungerer best der du trenger et tørt krydder, som i za'atar.
Hvilket krydder bør jeg kjøpe hvis jeg bare skal kjøpe ett nytt?
Sumak, fordi du sannsynligvis har spisskummen og kanel fra før, og fordi sumak gir en syrlig smak du ikke får med noe annet i en vanlig norsk krydderhylle.
