Grener med curryblader
Urter og grønne krydder

Curryblader – det duftende bladet i sørindisk mat, og hvorfor det ikke er karri

Ikke karri – men et duftende blad i sørindisk mat.

Foto: Flocci Nivis · CC BY 4.0 · Wikimedia Commons · nedskalert

Curryblader er bladene fra et lite tre i sitrusfamilien, ikke en del av karripulveret. Steker du 10–15 friske blader i varm olje eller ghee i noen sekunder, slipper de en duft av sitrus, nøtter og ristet løk som er selve grunntonen i sørindisk og srilankisk mat. Bruk dem i dal, sambar, kokoskarri, kokosris og fiskekarri til fire porsjoner.

Navnet lurer mange. Curryblader smaker ikke karri, og karripulver i butikken inneholder sjelden curryblader. Du finner dem ferske eller frosne i indiske og asiatiske butikker, og friske blader fryser godt. Tørkede curryblader har mistet det meste av duften.

Curryblader kort fortalt

Smak
Sitrusaktig, nøtteaktig og litt bitter, med en tone av ristet løk når de stekes
Styrke
Middels – mest duft, lite skarphet
Passer til
Dal, sambar, kokoskarri, fiskekarri, ris, poteter, kål og chutney
Mengde
10–15 blader (1–2 kvister) i olje til en gryte for fire
Erstatning
Ingen god; kaffirlimeblad eller litt limeskall dekker en liten del

Et blad fra et tre, ikke en krydderblanding

Currytreet (Murraya koenigii) er et lite tre eller en busk som vokser naturlig i India og Sri Lanka. Det hører til samme familie som sitrusfruktene, og det merkes på duften når du knuser et blad. Bladene sitter som små småblader langs en stilk, glatte, blanke og spisse, og de selges gjerne som hele kvister.

På engelsk ble «curry» et samlebegrep for krydrede gryteretter fra Sør-Asia, og det er nok derfor bladet og pulveret har fått nesten samme navn. Pulveret som selges som karri i Norge, er en blanding av blant annet gurkemeie, koriander, spisskummen og chili. Bladet og pulveret er altså to ulike ting, og selv karripulveret i hylla varierer mye fra mildt til sterkt.

Forveksle heller ikke curryblader med karriplanten (Helichrysum italicum), en sølvgrå prydplante som lukter karri, men som ikke brukes på samme måte i mat.

Tadka: der curryblader gjør jobben

Curryblader slipper smaken best i varmt fett. I sørindisk matlaging stekes de nesten alltid i en tadka – krydder i varm olje – enten i starten av retten eller helt til slutt, når den krydrede oljen helles over.

  1. Varm 2 ss olje, ghee eller kokosolje i en liten panne.
  2. Ha i 1 ts sennepsfrø. Vent til de begynner å sprette.
  3. Tilsett 10–15 curryblader og en tørket chili. Hold avstand – bladene spruter når vannet i dem treffer oljen.
  4. Etter 10–20 sekunder er bladene blanke og sprø i kantene. Hell alt over dalen eller røren rett i gryta.

Teknikken er grunnlaget for mange indiske retter, og i en tadka i varm olje er det rekkefølgen og temperaturen som avgjør resultatet. Sennepsfrøene er en fast partner: de skal sprette før bladene går oppi, og du kan velge mellom svarte og brune sennepsfrø.

Retter som trenger curryblader

Curryblader og asafoetida brukes ofte sammen, særlig i vegetariske retter, der de to gir den løkaktige grunntonen som ellers kommer fra mye løk og hvitløk. Flere av grunnkrydderne i det indiske kjøkkenet er samlet i oversikten over indiske krydder.

Skal bladene spises?

Stekte curryblader er spiselige og myke nok til å spises med maten, men mange legger dem til side på tallerkenen, omtrent som laurbærblad. Det er ikke farlig å få et i munnen. Smaken er da sterkere og mer bitter enn i sausen.

Vil du ha smaken uten bladbitene, kan du hakke de stekte bladene fint før de går i retten, eller fiske dem ut etter at sausen har trukket.

Vanlige feil

Kjøpe, fryse og oppbevare

Ferske curryblader selges i små poser med hele kvister i indiske, srilankiske og asiatiske butikker. Bladene skal være blanke og mørkegrønne, ikke gule eller tørre. I kjøleskapet holder de seg rundt en uke i en tett pose med et tørt papir.

Curryblader fryser bedre enn de fleste urter. Legg hele kvister i en frysepose, press ut luften og frys. Bladene kan gå rett fra fryseren i varm olje, uten å tines – men da spruter de mer, så bruk lokk eller hold avstand. Langt fra alle urter klarer seg like bra når du fryser dem.

Tørkede curryblader finnes, men de har mistet mye. Har du bare tørkede, smuldre dem og ha dem i oljen sammen med sennepsfrøene.

Dyrke currytre inne

Currytreet kan dyrkes som potteplante i Norge, men det er varmekjært og trenger mye lys. Om sommeren kan det stå ute på en lun, solrik plass; om vinteren må det inn og helst stå lyst og ikke for kaldt. Det vokser sakte, og du bør ikke høste mer enn planten tåler. Mange får planter fra stiklinger eller frøplanter fra andre hobbydyrkere. Den mørke tiden er den vanskeligste, og det samme lyset og den samme forsiktige vanningen som hjelper når du dyrker urter inne om vinteren, gjelder også currytreet.

Når du ikke har curryblader

Ærlig talt finnes det ingen god erstatning. Den mest brukte nødløsningen er et par kaffirlimeblad eller litt revet limeskall, som dekker sitrustonen, men ikke den nøtteaktige, ristede delen. Noen bruker en liten mengde laurbærblad for å få en bladaktig bitterhet. Begge deler gir en annen rett, men bedre enn karripulver.

Det beste rådet er å lage retten uten og la sennepsfrø, spisskummen, chili og asafoetida i tadkaen bære smaken. Dalen blir god, bare ikke helt sørindisk. Flere løsninger når et krydder mangler, finner du i erstatningsguiden.

Vanlige spørsmål

Er curryblader og karri det samme?

Nei. Curryblader er blader fra currytreet, mens karri eller currypulver er en krydderblanding med blant annet gurkemeie, koriander og spisskummen. Blandingen inneholder sjelden curryblader.

Hvor mange curryblader skal jeg bruke?

Rundt 10–15 friske blader, eller 1–2 små kvister, i oljen til en gryte for fire. Bruk mer av frosne og dobbelt så mye av tørkede.

Kan jeg fryse curryblader?

Ja, de fryser svært godt. Frys hele kvister i en tett pose og bruk dem rett fra fryseren i varm olje, uten å tine dem først.

Hva smaker curryblader?

Ferske blader lukter sitrus og grønt når de knuses. Stekt i olje får de en nøtteaktig smak med tone av ristet løk og et lite bittert stikk.