Den beste erstatningen for laurbærblad er en klype tørket timian per blad, lagt i gryta tidlig så den får koke med. Timian gir den samme urtete bunnen i lapskaus, kjøttsuppe og tomatsaus. I lake til sild og i sylte, der laurbæret går sammen med allehånde og pepper, kan du heller la være å erstatte bladet og ta et ekstra allehåndebær.
Laurbær er et bakgrunnskrydder. Det gir dybde og en svak bitterhet som binder sammen smakene i noe som koker lenge, men det er sjelden noen merker at det mangler. Glemmer du bladet, blir retten god likevel. Det verste du kan gjøre, er å overkompensere med en sterk urt som tar over.
Tom for laurbær – kort svar
- Best i gryter og supper
- Tørket timian, en klype per blad
- I sild, sylte og lake
- Et ekstra allehåndebær eller to pepperkorn
- I tomatsaus
- Timian eller en liten klype oregano
- Til vilt
- Timian sammen med et par knuste einebær
- Virker dårlig
- Mye rosmarin, malt salvie, curryblader
Timian gir urtesmaken – i mye mindre mengde enn du tror
Et tørket laurbærblad veier nesten ingenting, og smaken det gir til en hel gryte, er forsiktig. Derfor er en klype timian nok: det du får mellom tommel og to fingre, omtrent ⅛ ts. Til en stor gryte der oppskriften sier to blader, tar du to klyper.
Timian og laurbær har samme jobb i mange retter. Begge tåler lang koking, begge gir en urtete, litt bitter tone, og begge hører hjemme i kraft, gryter og supper. Forskjellen er at timian smaker tydeligere. Legg den i sammen med væsken, så den får koke seg mild, og smak før du legger i mer.
Har du fersk timian, bruker du en kvist per blad. Kvisten kan fiskes ut på samme måte som bladet. Bladene faller av underveis, men de er små og trenger ikke tas opp.
Vil du ha samme kontroll som med et helt blad, kan du binde en liten bukett: to kvister timian, noen persillestilker og en bit purreløk, surret sammen med hyssing. Den gir en mild, rund smak i kraft og supper og løftes ut før servering. Med tørket timian kan du legge klypen i en tepose eller et stykke gasbind.
Gamle blader i skapet er ofte løsningen
Mange tror de er tomme for laurbær når de egentlig har en gammel pose bakerst i skapet. Blader som er blitt brune og sprø, har mistet mye av smaken, men de er ikke ubrukelige. Bruk to gamle blader der oppskriften sier ett, og knekk dem på midten før de legges i, så det som er igjen av oljen, slipper lettere ut.
Et godt tørket blad er grønt og dufter når du bretter det. Gjør det ikke det, er det bedre å kombinere et gammelt blad med en klype timian enn å stole på bladet alene.
Erstatninger etter hva du lager
| Retten | Første valg | Per laurbærblad | Eller |
|---|---|---|---|
| Lapskaus og kjøttsuppe | Tørket timian | En klype | Bare mer pepper |
| Fårikål | Ingenting | – | Et par ekstra pepperkorn |
| Kryddersild og sursild | Allehånde | 1 bær | 2 hele pepperkorn |
| Sylte | Allehånde | 1 bær | En klype timian |
| Viltgryte og viltkraft | Timian + einebær | En klype + 2 knuste bær | En liten kvist rosmarin |
| Tomatsaus og kjøttsaus | Tørket timian | En klype | En liten klype oregano |
| Bønnesuppe og ertesuppe | Tørket timian | En klype | En kvist fersk timian |
Lapskaus, kjøttsuppe og fårikål – her er pepperen viktigere
I norsk hverdagsmat står laurbærbladet nesten alltid sammen med hel pepper. I lapskaus og kjøttsuppe er det pepperen, løken og kjøttet som bærer smaken, og laurbæret runder av. Uten blad kan du legge en klype timian i kraften, men det holder også å ta et par ekstra pepperkorn og la gryta koke litt lenger.
Fårikål trenger ikke laurbær i det hele tatt. Mange legger i et blad av vane, men pepper, kål og sau er nok. Her bør du ikke erstatte med en urt; timian i fårikål gjør den til en annen rett.
Til brun saus og kjøttkakesaus gjelder det samme: laurbær er valgfritt. Har du en sterk kraft og godt brunet løk, merker ingen forskjellen.
Sild, sylte og lake – la allehånden gjøre jobben
I lake til kryddersild og sursild, i kokevannet til sylte og i syltelake til agurk og rødbeter er laurbær en del av et lag med hele krydder. Allehånde, pepperkorn, nellik og løk står for mesteparten av smaken. Timian passer dårlig her: den trekker laken mot gryte og bort fra den rene, krydrede smaken sild skal ha.
Ta heller ett ekstra allehåndebær per blad som mangler, eller to hele pepperkorn. Har du sennepsfrø eller dillfrø, kan en halv teskje gjøre syltelaken fyldigere. Hvilke hele krydder som passer i ulike lakeoppskrifter, finner du i artikkelen om sylting med krydder.
Vilt og lange gryter – timian og einebær sammen
I en elggryte, reinsdyrskav i kraft eller en viltkraft hører laurbær sammen med einebær, timian og pepper. Mangler bladet, øker du timian med en klype og legger i et par ekstra knuste einebær. Einebærene gir den harpiksaktige tonen, timian gir urtene, og gryta mister lite.
En kort kvist rosmarin kan også fungere i lam og vilt, men den er mye kraftigere enn laurbær. Bruk en bit på et par centimeter og ta den ut etter en halvtime. Flere kombinasjoner til elg, hjort og rein står i oversikten over krydder til vilt.
Tomatsaus, bønner og middelhavsretter
I italienske og franske tomatsauser, i bønnegryter og i ratatouille er laurbær en av flere urter. Her er tørket timian et nesten usynlig bytte. En liten klype oregano passer også i tomatsaus, men den er sterkere og trekker mot pizza, så bruk mindre enn du tror.
En blanding som herbes de Provence inneholder ofte både timian og andre middelhavsurter. En knapp ¼ ts per blad i en kjøttsaus eller grønnsaksgryte fungerer godt. Noen blandinger har lavendel, og den kan smake såpe i store mengder.
Dette fungerer ikke – og hvorfor
- Mye rosmarin eller salvie. Begge er langt kraftigere enn laurbær og tar over hele gryta. Laurbær skal ligge i bakgrunnen.
- Malte urter i store mengder. Malt timian og malt salvie gir grums og bitterhet i en klar kraft. Bruk tørkede blader eller en kvist.
- Curryblader. De har bare navnet og formen til felles med et blad. Smaken er sitrus og ristet løk, ikke laurbær.
- Indiske laurbærblad i norsk mat. Bladet som selges som «tejpat» eller indisk laurbær, er en annen plante med kanelaktig duft. Det er fint i biryani, men gir lapskausen feil smak.
- Å bruke flere blader «for sikkerhets skyld». Gjelder både erstatning og laurbær: for mye gir en medisinsk bitterhet.
Hvorfor bladet tas ut – og hva det betyr for erstatningen
Hele laurbærblad tas ut før servering fordi de ikke blir myke av kokingen. Bladet er seigt og har skarpe kanter, så det er ubehagelig å få i munnen. Med timian slipper du det problemet: de små bladene blir myke og kan bli liggende i retten.
Har du bare malt laurbær, holder det med en klype per blad. Malt laurbær kan ikke tas ut, og smaken blir sterkere enn av et helt blad, så vær forsiktig. Det samme gjelder tørket mot fersk: et ferskt laurbærblad er kraftigere enn et tørket, og regelen om ferske eller tørkede urter er en tommelfingerregel, ikke en fasit. Andre byttepar finner du i Erstatningsguiden.
Vanlige spørsmål
Kan jeg bare droppe laurbærbladet?
Ja, i de fleste retter går det helt fint å droppe laurbærbladet. Retten mister litt dybde, men få merker det, særlig hvis du har brukt hel pepper og en god kraft. I sild og sylte kan du ta et ekstra allehåndebær.
Hvor mye tørket timian tilsvarer ett laurbærblad?
En klype tørket timian, omtrent ⅛ ts, tilsvarer ett laurbærblad i en gryte eller suppe. Er oppskriften stor og bruker flere blader, tar du en klype per blad og smaker underveis.
Kan jeg bruke oregano i stedet for laurbærblad?
Oregano kan brukes i tomatsaus og bønnegryter, men bare en liten klype per blad. Den er sterkere enn laurbær og gir en tydelig middelhavssmak, så i norske gryter og lake er timian eller allehånde bedre.
Erstatter et ferskt laurbærblad et tørket?
Ja, men et ferskt blad er kraftigere og litt mer bittert enn et tørket. Bruk et halvt ferskt blad, eller et helt i en stor gryte som skal koke lenge.
